Moskenes historielag ble etablert i 1981 og gjenopprettet i 2016. Etter en
periode sammen med Flakstad historielag på 2000-tallet, fant de to lagene det
mest hensiktsmessig å dele seg.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Ånstad
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Moskenes historielag ble
etablert i 1981 og gjenopprettet i
2016. Etter en periode sammen
med Flakstad historielag på
2000-tallet, fant de to lagene det
mest hensiktsmessig å dele seg.
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Ånstad
Informasjon om Moskenes:
Informasjon om Moskenes: Nordlands Amt, Lofoten og Vesteraalen Fogderi. I 1589 var Flakstad og Moskenes en del av Lofoten prestegjeld, betjent
av en "domestico sacellano" under soknepresten i hovedsoknet
Buksnes. Ved reskript 6.7.1740 ble Buksnes (Lofoten) prestegjeld delt
ved at de tre kapellaner som hadde hørt under kapellanen i Nidaros
domkirke, skulle være sokneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og
Flakstad prestegjeld. Det ble ved kgl. res. 6.8.1853 tillatt å innvie en
hjelpekirkegård på Reine i Moskenes. Ved kgl.res. 9.11.1891 ble det
tillatt å vigsle Reine kapell i Moskenes sokn. Ved kgl.res. 3.4.1908 ble
det pålagt soknepresten å holde jordfesting 1-2 ganger årlig på den
hjelpekirkegården som var opprettet på gården Bunesfjord i Moskenes.
(Kilde: Riksarkivet).
Gnr. 1: Kirkefjord
(Kjerkfjorden)
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 3 Bunes
I 1882 kjøpte Nils Peder Jensen,
stedet Bunes. Der bosatte han
seg sammen med sin hustru,
Hansine Gurine og de fikk mange
barn, deriblant Angelikke Marie.
Angelikke Marie ble gift med
Georg Kristian Gillesen og de
overtok hennes barndomshjem på
Bunes. I nabohuset bodde
Angelikkes bror, Kristian og hans
kone Hanna. Disse to familiene
samarbeidet om de praktiske
gjøremål omkring livet på Bunes.
Les mer ...
Gnr. 2: Horseide
Moskenesøya har en fasong og et terreng som mange er blitt både imponert og betatt av. Naturen har, med sine mange innfall, skapt ei øy som er gjennomskåret på kryss og tvers. Og omtrent midt på øya finner vi Horseid... På Horseid har det bodd folk i mange århundre. Redskaper som er funnet og analysert i vår tid, er i hvert fall tidfestet til år 1.000 e. K. I perioder bodde det flere familier der ute ved havgapet... Les mer ...
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Gnr. 1: Kirkefjord (Kjerkfjorden)
Gnr. 2: Horseide
Gnr. 3: Bunes
Gnr. 4: Hermannsdal
Gnr. 5: Refsvik
Gnr. 6: Helle (Hell)
Gnr. 7: Tuv
Gnr. 8: Ånstad (Evenstad)
Gnr. 9: Å
Gnr. 10: Tind
Gnr. 11: Bisselvåg (Sørvågen)
Gnr. 12: Moskenes
Gnr. 13: Reine
Gnr. 14: Festhælen
GÅRDENE
Gnr. 4: Hermannsdal
Etter at Hermannsdalen ble fraflyttet i 1950 har strekningen Mulstøa-Lofotodden vært mørk- lagt for de sjøfarende. Når man flyttet fikk man flytningsbidrag fra staten, men tapte således bruksretten så lenge man levet. I Hermannsdalen har man ikke tatt ut statsbidrag. Les mer ...
Gnr. 6: Helle (Hell)
Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av Lofotodden, den sørvestlige enden av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida (yttersida) av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder ... Les mer ...
Gnr. 5: Refsvika
Text
Reprehenderit, culpa commodo aliquip ex reprehenderit dolore eu nisi. Quis tempor duis non reprehenderit. Culpa aliquip sed in consectetur.
Gnr. 7: Tuv
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 9: Åg (Å)
I flere hundre år utgjorde handel med fisk fra nord helt opp mot 80% av landets samlede eksport- inntekter, men fra 1300 til 1750 kontrollerte «Den tyske Hansa» i Bergen handelen med lofottorsk. Les mer
Gnr. 8: Evenstad
(Ånstad)
Når du går i land på Ånstad er det bare vind og måseskrik igjen å lytte til. Men når du hører dragsuget ramle opp i fjæra, hører det av og til som mumlende stemmer fra en fjern fortid. Les mer...
Gnr. 10: Tind
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 12: Moskenes
Text
Magna dolore esse ad sint magna consectetur, excepteur elit et. Reprehenderit adipisicing ut non est. Elit aute dolor minim ut, ipsum adipisicing dolore nulla eiusmod duis, anim nisi ad et voluptate irure.
Gnr. 11: Bisselvåg
(Sørvågen)
Sørvågen var tidlig ute med det meste. Vi fikk telegrafen i 1906. Ungdomslag, skytterlag, ungdomshus og skytebane i omtrent samme tidsepoke, slik at det var et rikt foreningsliv allerede for over hundre år siden. Les mer ...
Gnr. 13: Reine
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 14: Festhælen
Det er februar og året er 1949.
Ute har vestavinden dreid til
nordvest og økt til kraftig kuling.
Inn fra yttersida av Lofoten
kommer den, og på vei inn Reine-
fjorden ned fra fjellene oppnår
vinden uante krefter som får
bølgene til å gå flerfoldige meter
til værs. Hjemme hos Ruth og
Johan Olsen i det lille Vånings-
huset like ved strandkanten på
Festheld ved Hamnøy, er det god
ettermiddagsstemning.
Les mer ...
Alle photos (c) Robert Walker
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
FOLKETELLINGER
Moskenes 1801 (Word-dokument)
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Gnr. 1: Kirkefjord (Kjerkfjorden)
Gnr. 2: Horseide
Gnr. 3: Bunes
Gnr. 4: Hermannsdal
Gnr. 5: Refsvik
Gnr. 6: Helle (Hell)
Gnr. 7: Tuv
Gnr. 8: Ånstad (Evenstad)
Gnr. 9: Å
Gnr. 10: Tind
Gnr. 11: Bisselvåg (Sørvågen)
Gnr. 12: Moskenes
Gnr. 13: Reine
Gnr. 14: Festhælen
GÅRDENE
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Informasjon om
Moskenes:
Informasjon om Moskenes: Nordlands Amt, Lofoten og Vesteraalen Fogderi. I 1589 var Flakstad og Moskenes en del av Lofoten
prestegjeld, betjent av en "domestico sacellano"
under soknepresten i hovedsoknet Buksnes. Ved
reskript 6.7.1740 ble Buksnes (Lofoten) prestegjeld
delt ved at de tre kapellaner som hadde hørt under
kapellanen i Nidaros domkirke, skulle være
sokneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og
Flakstad prestegjeld. Det ble ved kgl. res. 6.8.1853
tillatt å innvie en hjelpekirkegård på Reine i
Moskenes. Ved kgl.res. 9.11.1891 ble det tillatt å
vigsle Reine kapell i Moskenes sokn. Ved kgl.res.
3.4.1908 ble det pålagt soknepresten å holde
jordfesting 1-2 ganger årlig på den
hjelpekirkegården som var opprettet på gården
Bunesfjord i Moskenes. (Kilde: Riksarkivet).
Gnr. 1:
Kirkefjord
(Kjerkfjorden)
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 3 Bunes
I 1882 kjøpte Nils Peder Jensen,
stedet Bunes. Der bosatte han
seg sammen med sin hustru,
Hansine Gurine og de fikk mange
barn, deriblant Angelikke Marie.
Angelikke Marie ble gift med
Georg Kristian Gillesen og de
overtok hennes barndomshjem på
Bunes. I nabohuset bodde
Angelikkes bror, Kristian og hans
kone Hanna. Disse to familiene
samarbeidet om de praktiske
gjøremål omkring livet på Bunes.
Les mer ...
Gnr. 2:
Horseide
Moskenesøya har en fasong og et terreng som mange er blitt både imponert og betatt av. Naturen har, med sine mange innfall, skapt ei øy som er gjennomskåret på kryss og tvers. Og omtrent midt på øya finner vi Horseid... På Horseid har det bodd folk i mange århundre. Redskaper som er funnet og analysert i vår tid, er i hvert fall tidfestet til år 1.000 e. K. I perioder bodde det flere familier der ute ved havgapet... Les mer ...
Gnr. 4:
Hermannsdal
Etter at Hermannsdalen ble fraflyttet i 1950 har strekningen Mulstøa-Lofotodden vært mørk- lagt for de sjøfarende. Når man flyttet fikk man flytningsbidrag fra staten, men tapte således bruksretten så lenge man levet. I Hermannsdalen har man ikke tatt ut statsbidrag. Les mer ...
Gnr. 6: Helle
(Hell)
Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av Lofotodden, den sørvestlige enden av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida (yttersida) av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder ... Les mer ...
Gnr. 5: Refsvika
Text
Reprehenderit, culpa commodo aliquip ex reprehenderit dolore eu nisi. Quis tempor duis non reprehenderit. Culpa aliquip sed in consectetur.
Gnr. 7: Tuv
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 9: Åg (Å)
I flere hundre år utgjorde handel med fisk fra nord helt opp mot 80% av landets samlede eksport- inntekter, men fra 1300 til 1750 kontrollerte «Den tyske Hansa» i Bergen handelen med lofottorsk. Les mer
Gnr. 8:
Evenstad
(Ånstad)
Når du går i land på Ånstad er det bare vind og måseskrik igjen å lytte til. Men når du hører dragsuget ramle opp i fjæra, hører det av og til som mumlende stemmer fra en fjern fortid. Les mer...
Gnr. 12:
Moskenes
Text
Magna dolore esse ad sint magna consectetur, excepteur elit et. Reprehenderit adipisicing ut non est. Elit aute dolor minim ut, ipsum adipisicing dolore nulla eiusmod duis, anim nisi ad et voluptate irure.
Gnr. 11:
Bisselvåg
(Sørvågen)
Sørvågen var tidlig ute med det meste. Vi fikk telegrafen i 1906. Ungdomslag, skytterlag, ungdomshus og skytebane i omtrent samme tidsepoke, slik at det var et rikt foreningsliv allerede for over hundre år siden. Les mer ...
Gnr. 13: Reine
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
Gnr. 14:
Festhælen
Det er februar og året er 1949.
Ute har vestavinden dreid til
nordvest og økt til kraftig kuling.
Inn fra yttersida av Lofoten
kommer den, og på vei inn Reine-
fjorden ned fra fjellene oppnår
vinden uante krefter som får
bølgene til å gå flerfoldige meter
til værs. Hjemme hos Ruth og
Johan Olsen i det lille Vånings-
huset like ved strandkanten på
Festheld ved Hamnøy, er det god
ettermiddagsstemning.
Les mer ...
Alle photos (c) Robert Walker
Gnr. 10: Tind
Text
Incididunt aliqua ex, aliquip, ea aliqua ullamco sunt. Eiusmod ut, magna minim anim deserunt exercitation dolor, et, do in culpa, sint culpa duis aute amet. Id quis laboris cillum ut commodo in proident adipisicing dolor aute.
FOLKETELLINGER
Moskenes 1801 (Word-dokument)
Fotogalleri
Noen bilder fra Moskenes. Fotogralleriet vil oppdateres med historiske bilder etter hvert som nettsidene utvikles.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Fotogalleri
Noen bilder fra Moskenes. Fotogralleriet vil oppdateres med historiske bilder etter hvert som nettsidene utvikles.
Kalender
Moskenes historielag tar sikte på å produsere en kalender med historiske bilder. Det er satt ned en egen komite som skal arbeide med dette. Komiteen består av: Kurt Holm (leder) Ottar Schiøtz Thor-Otto Bjørnsen Runhild Olsen Historielaget tar svært gjerne imot innspill og bidrag (tekst og bilder) fra medlemmer og andre!
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Kalender
Moskenes historielag tar sikte på å produsere en kalender med historiske bilder. Det er satt ned en egen komite som skal arbeide med dette. Komiteen består av: Kurt Holm (leder) Ottar Schiøtz Thor-Otto Bjørnsen Runhild Olsen Historielaget tar svært gjerne imot innspill og bidrag (tekst og bilder) fra medlemmer og andre!
Styremøteprotokoller 2017
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
25. mai 2016
15. juni 2016
26. juli 2016
15. august 2016
24. august 2016
21. september 2016
11. oktober 2016
15.november 2016
Styremøteprotokoller 2016
Årsmøte 2017
Styremøteprotokoller 2018
Årsmøte 2018
Styremøte180124
Styremøte180221
Styremøte180314
Styremøte 180418
Styremøte 180523
Styremøte 180627
Styremøte 180829
Styremøte 180926
Styremøte 181031
Styremøteprotokoller 2019
Årsmøte 2019
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Styremøteprotokoller 2017
25. mai 2016
15. juni 2016
26. juli 2016
15. august 2016
24. august 2016
21. september 2016
11. oktober 2016
15.november 2016
Styremøteprotokoller 2016
Årsmøte 2017
Styremøteprotokoller 2018
Årsmøte 2018
Styremøte180124
Styremøte180221
Styremøte180314
Styremøte 180418
Styremøte 180523
Styremøte 180627
Styremøte 180829
Styremøte 180926
Styremøte 181031
Styremøteprotokoller 2019
Årsmøte 2019
Bli medlem
Vil du melde deg inn i Moskenes historielag?
Kontingenten for 2019 er kr. 200 for enkeltmedlem og kr. 400 for familie. Da får du en kalender for 2020 på kjøpet! Send melding til post@moskeneshistorielag.no, så får du tilsendt innbetalingsblankett.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Vil du melde deg
inn i Moskenes
historielag?
Kontingenten for 2019 er kr. 200 for enkeltmedlem og kr. 400 for familie. Da får du en kalender for 2020 på kjøpet! Send melding til post@moskeneshistorielag.no, så får du tilsendt innbetalingsblankett.
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Bli medlem
Ta gjerne kontakt
med oss:
MOSKENES HISTORIELAG
c/o Runhild Olsen, 8390 REINE leder@moskeneshistorielag.no post@moskeneshistorielag.no Org.nr. 917 398 461 Bank: 4589 17 23745
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Styret:
Runhild Olsen
99223228
post@runhild.com
Bjørnar Hellan
90673181
b-hellan@online.no
Nora Larsen
41461988
gualarse@online.no
Alf Håkon Rasmussen 99262740
alf.hakon@lofotkraft.net
Thor-Otto Bjørnsen
90223384
ilisebj@frisurf.no
Vara:
Kristin Arntzen
97143490
kbarntzen@hotmail.com
Reidulf Hansen
90605815
dajhanse@online.no
MOSKENES HISTORIELAG
c/o Runhild Olsen, 8390 REINE leder@moskeneshistorielag.no post@moskeneshistorielag.no Org.nr. 917 398 461 Bank: 4589 17 23745
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Ta gjerne kontakt
med oss:
Styret:
Runhild Olsen
99223228
post@runhild.com
Bjørnar Hellan
90673181
b-hellan@online.no
Nora Larsen
41461988
gualarse@online.no
Alf Håkon Rasmussen 99262740
alf.hakon@lofotkraft.net
Thor-Otto Bjørnsen
90223384
ilisebj@frisurf.no
Vara:
Kristin Arntzen
97143490
kbarntzen@hotmail.com
Reidulf Hansen
90605815
dajhanse@online.no
Lenker
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Moskenes kommune: http://www.moskenes.kommune.no
Turistinfo Moskenes: http://www.lofoten-info.no
Flakstad Historielag: http://www.flakstadhistorielag.no/
Vestvågøy Historielag: http://www.vhl-historielag.com/
Svolvær Historielag: http://www.svolvaer-historielag.com/
Digitalarkivet: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
DIS-Norge: http://www.disnorge.no/genress/kategorier.php?intKatre=100489
Norsk Fiskeværsmuseum: http://www.museumnord.no/fiskevarsmuseum/
Norsk Telemuseum, Sørvågen: http://www.lofoten-info.no/telemuseum/
Lofoten Tørrfiskmuseum: http://lofoten-info.no/#xl_xr_page_stockfish
Lofoten Leketøymuseum: http://www.sakrisoyrorbuer.no/?a_id=2497&ac_parent=1
Se eiendom (Kartverket): http://www.seeiendom.no/
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Lenker
Moskenes kommune:
http://www.moskenes.kommune.no
Turistinfo Moskenes: http://www.lofoten-info.no
Flakstad Historielag: http://www.flakstadhistorielag.no/
Vestvågøy Historielag: http://www.vhl-historielag.com/
Svolvær Historielag: http://www.svolvaer-
historielag.com/
Digitalarkivet: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
DIS-Norge:
http://www.disnorge.no/genress/kategorier.php?intKatre
=100489
Norsk Fiskeværsmuseum:
http://www.museumnord.no/fiskevarsmuseum/
Norsk Telemuseum, Sørvågen: http://www.lofoten-
info.no/telemuseum/
Lofoten Tørrfiskmuseum: http://lofoten-
info.no/#xl_xr_page_stockfish
Lofoten Leketøymuseum:
http://www.sakrisoyrorbuer.no/?a_id=2497&ac_parent=1
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Styret i Moskenes Historielag:
Runhild Olsen, leder
Nora P. Larsen, nestleder
Bjørnar Hellan, sekretær
Alf Håkon Rasmussen, styremedlem
Thor-Otto Bjørnsen, styremedlem
Vara til styret:
Kristin Arntzen
Reidulf Hansen
Laget har en kalenderkomite bestående av:
Kurt Holm (leder)
Runhild Olsen,
Ottar Schiøtz
Thor-Otto Bjørnsen
Revisor: Lillian Rasmussen
Regnskapsfører: Frank Odinsen
Kasserer: Kurt Holm
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Styret i Moskenes Historielag:
Runhild Olsen, leder
Nora P. Larsen, nestleder
Bjørnar Hellan, sekretær
Alf Håkon Rasmussen, styremedlem
Thor-Otto Bjørnsen, styremedlem
Vara til styret:
Kristin Arntzen
Reidulf Hansen
Laget har en kalenderkomite
bestående av:
Kurt Holm (leder)
Runhild Olsen,
Ottar Schiøtz
Thor-Otto Bjørnsen
Revisor: Lillian Rasmussen
Regnskapsfører: Frank Odinsen
Kasserer: Kurt Holm
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
HERMANNSDALEN
Tekst: Herbjørn Jakobsen
Etter at Hermannsdalen ble fraflyttet i 1950 har strekningen Mulstøa-Lofotodden vært mørklagt for de
sjøfarende. Når man flyttet fikk man flytningsbidrag fra staten, men tapte således bruksretten så
lenge man levet. I Hermannsdalen har man ikke tatt ut statsbidrag. Huset i Hermannsdalen er falmet
rødt, bygget en gang for lenge siden av russetømmer, ingen vet når, men kan hende først på 1700-
tallet, men kanskje enda før. Sagnet forteller at den første som kom til Hermannsdalen eller Dalen
som den ble kalt, var Hermann. Han var båtsmann på en jekt som forliste utenfor Hermannsdalen.
Han lovet vår Herre at det første kvinnemenneske han traff skulle han gifte seg med. Det var en eldre
kjerring han traff på Vinstad, noen sier at han kom ned i Bunesfjord, men det var hennes datter han
giftet seg med og bosatte seg i Hermannsdalen som de første. Stedet i Hermannsdalen der han rak i
land heter den dag i dag Båtsmannsjordet, etter båtsmann Hermann. Det må ha vært et stort hull i de
muntlige overleveringene. Hvor mange generasjoner som har bodd i Hermannsdalen etter Hermann
er det ingen som vet. Over regnskap hentet fra boken Lofoten og Vesterålen historie 1500-1700,er det ikke oppgitt regnskap for Hermannsdalen for året 1618, men først for
året 1634. Var det et opphold i bosetningen i Hermannsdalen?
MIKKEL LAURITSØN (f.1625) var gårdbruker i Hermannsdalen i 1663. Mikkel og kona hans var barnløse, men hadde en fostersønn ved navn David Gregerss. Mikkel var
eneste bruker, og var skyldsatt til et pund tørrfisk, men matrikkelkommisjon forhøyet landskylda til 1/2 våg tørrfisk i 1667, fordi det var godt om beite der.(1 Våg tørrfisk er
ca.18 kg.) Samtidig ble det bemerket at gården hadde et "ondt forland" der den ligger ved en ensom bukt mot Norskehavet. Mikkel ble dømt for ekteskapsbrudd i 1663.
Han hadde da aktiva til en verdi av 136 1/2 våg tørrfisk og passiva til en verdi av 128 våg tørrfisk.
Dertil ble han dømt til å betale 20 Riksdaler i bøter, som han klarte å betale med venners hjelp.
Av husdyr hadde Mikkel 4 kyr, 18 sauer, 11 vinterlam, 1 bukk, 4 geiter, 3 kje og 1 vær. Av inventar
eide han en liten messinglysestake, 3 jerngryter, 1 bakstejern, 1 øks, 1 uferdig bøsse og diverse
annet. Av sengeutstyr hadde han 1 underseng, 2 hodedyner, 3 ryer, 1 gammel skinnfell, 2 par laken
og dessuten en bordduk. Mikkel hadde dertil 1 åttring, 1 seksring, 1 gammelt seil, 2 små kister,
atskillige tretønner og trebøtter, 1 djupsagn og 20 våg tørrfisk etter vinterens fiske. Mikkel var ingen
spesielt velstående mann, og han må ha slitt i mange år for å skaffe husdyra og alle sine store og
små gjenstander. Antakelig hadde han begynt som tjener. Vanlig årslønn for en tjener skal ha vært:
10 alen vadmel eller 5 alen lybsk klede og 6 alen strilerret i året. Dertil skulle tjeneren ha en halv hud
lær og 4 merker ull, og han skulle ha 1 1/2 Riksdaler i rene penger eller fisk og husdyr til samme
verdi. Stoffet, læret og ulla ble brukt til å lage klær av. Pengene skulle legges til side og brukes til
innkjøp av mer og mindre nyttige ting. Det ville i alle tilfelle gå ganske mange år før tjeneren hadde så
mye utstyr at han var selvhjulpen og kunne stifte familie. I 1666 bodde Mikkel eller Michell som han
også er nevnt som i Hermannsdalen, da sammes med sin fostersønn David Gregerss. Mellom 1675 og 1680 er M.Lauritsen nevnt da sammens med Peder Efuensen
(ukjent).
OLLE GABRIELSEN tjensetedreng er nevnt i Hermandtzdall 1670. (Opprinnelse ukjent).
PEDER PEDERSEN , ved skifte etter Peder Pedersen, Stor Riise f.2/5-1693. Flyttet til Helle i 1701. Er nevnt som son av styrmand Peder Pedersen Hermanzdalle (f.1665
- d.1693 i Buksnes sogn).
JOEN MICHELSØNN (90) leilending er i 1701 nevnt sammens med Zacharias Mikkelssønn(47) , og Michel Michelssønn (33). I matrikkel over landsskyld i Lofoten fogderi
1723, står det oppført for Hermansdahl: Kongen ejer, øde.
HANS HANSEN og hustru, var gardsbrukere i Hermannsdalen både ved tellingen i 1764 og 1768.De hadde to døtre Kirsten og Ingeborg Hansdtr. Foruten disse er nevnt
Karen Christophersdtr. gives almisse.
HANS JOHANSEN (som oftest kalt Hans Johansa) F.1792 i Numedal –D.1865 og FREDRIKKE MALENE LUND JACOBSDATTER f.1799. De ble vigde i Moskenes kirke
i 1832.Hun var født og oppvokst i Hermannsdalen. Fredrikke døde i Hermannsdalen 29.august 1846.
Fredrikke og Hans fikk to barn, Ingebrigt Johan Hansen (1835-1857),og en datter som fikk navnet Maren Lovise Hansdatter f.1835. Hun ble senere gift med Knud
Andersen ( f.1835, kom fra Mørkdalen ved Voss). Knud ble enkemann, men giftet seg senere opp igjen med Dortea Knutsen f.1845. De fikk sammens 3 barn: Karl i
1875 - Ingebrigt i 1876 - Inga i 1887, dessuten et pleiebarn Hans Hansen.
I Hans Johansas tid kom det to tyver i båt til Hermannsdalen. De hadde med seg tyvegods og kom visstnok fra Værøy. De snyltet på familien og Hans Johansa måtte dra
den lange veien til Reine for å proviantere. Han ble truet til ikke å fortelle om tyvene, for da ville det gå utover dem som var igjen i Dalen. Uten at Hans fortalte noe om
dette, skjønte folk på Reine at noe var galt fatt, da det var meget uvanlig at folk fra Hermannsdalen provianterte på denne måten. Da lensmannen med betjenter kom til
Dalen, flyktet tyvene opp i fjellet Tjyvhammarn som har fått navnet etter dem, og kom seg unna ved å velte stein på lensmannen. Tyvenes båt fant de heller ikke da den var
godt gjemt mellom steinene i fjæra. Da lensmannen dro tilbake tok han familien med seg da han fryktet tyvene ville hevne seg. Da Fredrikke og Hans kom tilbake hadde
tyvene slaktet den beste kua. En av tyvene ble kalt Hans Slamsa. Tyvene dro utover mot Værøy, men druknet sannsynlig i Moskstraumen. Det hører også med til historien
at Hans Johansa fikk 1/2 års fengsel "paa vand og brød" for å prøve å skjule tyvene.
I Hans Johansas tid kom det en båt på land i Hermannsdalen, ombord fant han en pengekiste som han etter sagnet gravde ned på sauhågen, noen mener at han gjemte
den i ura ovenfor Sauhågen. Hit gikk han visstnok stadig og forsynte seg når han trengte en slant. Maren likte seg ikke i Hermannsdalen,og vinteren var verst når mannen
rodde fiske på Innersida. På sine eldre dager flyttet de på Innersida.
THOMAS KNOPH JOHANNESSEN (1823-1893) kom fra Hafslo i Sogn og kjøpte Hermannsdalen. Han giftet seg med Karen Pernelle Johnsdtr.f.16.10.1823 i Selfjord
Flakstad, døpt 22.5.1824 i Flakstad kirke. Karen og Thomas fikk følgende barn:
JØRGINE LORENTINE KROM f.13.2.1859, gift med Fredrik Myhre,
KAROLINE MARIE THOMASDATTER f. 20.mars 1864, døpt 12.juni s.å. Giftet seg med Johan Mathias Eilertsen f.1853 fra Horseide 11.Oktober 1881.
JOHAN FRIDTHJOF f.1.febr.1866, ved dåpen 24.juni s.å. var han oppført som John Johan Fritjof - D.1936, gift med Trine Birgithe Andersen (1872-?).Ekteparet hadde 6
barn: Anders, Harald, Arthur, Toralf, Gerda og Erling. Familien drev et småbruk på Rostad v/Reine.
ULRIKKE LOVISE f.12.3 1867,døpt 16.6.1867,døde i 1931. Gift med Anton Johansen fra Selfjord.Ekteparet hadde 4 barn:Maria - Anton - Karl - Katinka. Familien bodde i
Selfjord i Flakstad kommune.
TERESE THOMASSEN (? - 12.01.1918).Gift med Anton Olsen,barn Ole Olsen + + Hun omkom i snøras på Horseide, mens hun var i fjøset.
Karen hadde dessuten en sønn som het TORTIN JOHAN EINARSEN f.23 mai 1862. Døpt 24. august s.å. og er da oppført som Tortin Johan Krans. Hans far var Einer
Johannesen.
Alle barna til Karen og Thomas ble født i Hermannsdalen. Ved folketellingen i 1865 hadde Thomas og Karen en 18 år gammel dreng for å hjelpe til på garden, hans navn
var Jakob Karlsen.
Når det var fødsel i vente kom som oftest en kjerring fra innersida for å hjelpe. En vinter lå Karen og skulle føde, været var slik at en ikke kom til Dalen fra hverken land eller
sjø. Karen gikk i fjøset og ga dyra mat for tre dager, og om natta fødte hun, og fikk hjelp av sin datter Jørgine som ikke var gamle jentungen, men Karen fikk blødninger og
mistet barnet.
Thomas rodde fiske på Reine, og visste at fødselen var nært forestående. Han rodde til Vindstad for så gå opp på Vindstadhåa, men kunne ikke komme ned i Dalen på
grunn av snømengden. Da han så det røk fra skorsteinen, regnet han med at alt stod bra til, og returnerte så tilbake til Reine.
Kvinnene i Dalen måtte være harde, og Karen var ingen unntak. En gang da datteren Ulrikke hadde revet ned noen krukker fra en hylle ble moren rasende, men hun visste
at hun ikke greide å tukte datteren sin så hun ventet til hun hadde lagt seg. Da satte hun foten sin på halsen hennes og banket henne opp med bare hendene.
Folketellingen 1875 for Flakstad viser at Thomas Johannessen hadde av dyr: 1 hest, 5 kyr, 4 kalver, 16 får og 1 svin. Dessuten hadde Jørgine 1 får. Det var utsett 1/2 mål
bygg, 1 1/2 mål poteter og 1/20 mål rotfrukter.
En gang slo en havørn ned i en voksen sau like ved huset, og klørne ble sittende fast i sauen. Sauen kom brekende og løpende hjem der folk slo i hjel ørna på ryggen til
sauen.
Thomas hadde en legdekjerring her ute. Å ha slike føderådskvinner hos seg var skikk og bruk for å hjelpe fattigfolk. Av staten fikk man en skilling for å ha dem i kosten.
Legdekjerringene ble ofte grovt utnyttet. De måtte arbeide hardt fra morgen til kveld for kost og losji. Legdekjerringa i Hermannsdalen døde i 1860-70 åra, og skal visstnok
være begravet på Sauhågen. I de dager var man ikke så nøye hvor man gravla slike folk. I åra som fulgte gikk hun visstnok igjen flere ganger. Like ved huset i
Hermannsdalen skal det visstnok også ligge begravet en ung mor, med alle sine eiendeler som var skikk og bruk i de dager. En liten gutt som var på besøk i Dalen i 1860-
åra ble øst for huset tatt av en brottsjø, da han våget seg for langt ut på pynten. De som var sammen med han kunne ikke gjøre noe, annet enn å stå å se på at han
forsvant blant bølgene.
Tostin eller Tortin som han ble kalt, halvbror av Jørgine, bygget et annet hus i Hermannsdalen, antakelig rundt 1880, og det stod der i ca 20 år. Han giftet seg med Atalie
Andersdtr (1863-1894), og de fikk 4 barn: Alette, Karoline, Hanna og Torvald. Atalie døde på barselseng i Hermannsdalen. Etter dette rev han huset sitt i Hermannsdalen,
og bygget det opp igjen på Rostad, hvor han bosatte seg.
Thomas Knoph Johannesen og hans kone Karen flyttet til Rostad da datteren Jørgine og hennes mann Fredrik Myhre overtok og ble den nye generasjon som bosatte seg
i Dalen. Thomas bodde ti år på Rostad. Under høyberging i 1893, da sammens med barnebarnet Thomas Myhre som da var 6 år, falt han utfor fjellet og døde kort tid
etterpå. Konen Karen døde mange år etterpå og ble gravlagt på kirkegården på Rostad.
FREDRIK MYHRE (22.10.1851-20.10.1937) ble født i Molde, og fikk da navnet Fredrich Mürer, som han senere forandret til Fredrik Myhre. Hans foreldre var Inger
Olsdatter Røbek og til barnefar var gift mann Gudmund (Gudman) Fredrik Mürer, de flyttet senere til Bergen, hvor de skilte lag. Hun giftet seg senere med Frukthandler
Peder Gerhard Iversen 16.11.1856, og de fikk 5 barn som Fredrik vokste opp med. Fredriks stefar døde i Sandviken 25.mai 1889. Ved folketellingen i 1891 bodde Fredriks
mor i skostredet 8 i Bergen, sammen med en sønn og en datter.
Fredrik kom til Lofoten på en jekt fra Bergen, som forliste på Folla. Det var tre ungdommer ombord og alle klarte seg. To av dem dro tilbake til Bergen, mens Fredrik dro
sammens med sin redningsmann Kristoffer Marthiniussen fra Sørvågen. Han begynte som postmedhjelper, sammen med Tobias i Djupfjorden. Turene gikk fra Sørvågen til
Værøy. Etter noen år her begynte han som dreng hos Thomas K. Johannesen i Hermannsdalen, som senere skulle bli hans svigerfar. Fredrik fridde til Jørgine og de ble
viet 7.oktober 1877 i Moskenes kirke. Fredrik kjøpte Hermannsdalen av sin svigerfar i 1885, uten at Jørgine visste det. Hun ville helst ikke bo i Hermannsdalen, men kom
likevel til å bli boende der i nær 90 år.
Om Fredrik sies det at han bar de tyngste bører som noen mann har båret over fjellet. Det var som oftest store mengder proviant de bar over fjellet i sponkasse på ryggen.
To ganger ble Fredrik tatt av snøskred på Vindstsdhåa og overlevde, en gang på innersida og en gang på yttersida og da med sønnen Gustav. En liten stein stoppet
sønnen før det bar utenfor stupet. Børene ble aldri funnet igjen.
Fredrik Myhre hadde 3 okser, 4 kuer og 40-50 sau på det meste. Før 1934 var det bare et halvt fjøs i Hermannsdalen. Taksperrene gikk helt ned til bakken, og det var
således bare rommet under sperrene som utgjorde fjøset. Det var liten plass til foret til dyra. På Fredrik Myhres tid berget man høyet på en spesiell måte. Høyet ble rullet
fast og hardt rundt en staur slik at det fikk en pyramideform, og regnet trengte ikke inn til stakken og den kunne således stå uten beskyttelse eller tak over. Fredrik var den
eneste som kunne dette i distriktet, antakelig hadde han dette fra Bergen.
Vestenfor Sauhågen ligger Ertenhella hvor man samlet egg. Her kastet også haverten unger om våren. En gang var Fredrik her ute sammen med sønnen Gustav. De
hadde nettopp slått i hjel en selunge og skulle hjemover. Underveis angrep selmoren dem, hun kan veie 200-300 kg. Gustav fossrodde mens faren stod bak i båten og slo
med åren. Gustav fortalte på sine gamle dager at han aldri hadde vært så redd i sitt liv. Han fortalte også at han som barn kunne minnes at døråpningene på huset i Dalen
var så lave at han måtte bøye hodet, samtidig som man måtte løfte bena på grunn av at dørstokken var høy. Utvidelsen av døråpningen, samt skifting av dører ble
gjennomført rundt 1900.
I 1929 tok Fredrik barnebarna Gunvor og Edle, som da var henholdsvis 6 og 8 år, med seg på dagstur til Vindstadhåa slik at barna skulle få se annen bebyggelse for første
gang. Det måtte ha satt sitt preg på barnesinnet, for Gunvor kan fortelle om hvor fasinerende det var å se veiene og hus som stod tett i tett. For dem var det som å komme
til en by. Senere begynte barna på skolen på Vindstad. P.g.a at de var isolert om vinteren måtte de ta igjen det forsømte på våren og sommeren. Da bodde de på skolen på
Vindstad.En tøff tid for de unge, minnes de.
Fredrik hadde en legdekjerring som bodde i Dalen rundt århundreskiftet. Hun ble kalt Abel-Karen (1811-1905), da mannen het Abel. Hun bodde bare noen få år der ute og
døde i 1905. Jørgine og Fredrik var vanlig gudfryktige og leste Bibelen. Imidlertid trodde de på huldra begge to, og påsto å ha sett henne. Jørgine hadde et barn fra før hun
traff Fredrik, han hette Fridtjof Kristensen(1876- ?) Hans far er oppgitt å være ungkar Johan Kristensen. Han giftet seg med Alette (1875 - ?) og bosatte seg på Rostad. De
hadde 8 barn.
Jørgine og Fredrik hadde sammen 8 barn: Alfred, Elise, Lotte, Fredrikke, Thomas, Klara, Gustav og Tora.
ALFRED SEDENIUS (f.6.1.1878) Døpt 23, juni 1878 i Moskenes kirke.Han var eldst, dro over til Amerika, (Dakota),og døde der i en gruveulykke.
ELISE EMELIE, oftes bare kalt Lise, var den nest eldste i søskenflokken. Hun var født den 31. januar 1880 i Hermannsdalen, der hun også vokste opp. I godt voksen alder
traff hun endelig sin drømmemann, det var hennes svogers bror, som var på besøk i Hermannsdalen. Han kom fra Værøy. Det oppsto romanse mellom dem, og bryllup ble
planlagt. Da bryllupet var nært forestående ble hun rammet av tuberkulose, og hun døde i Hermannsdalen den 3. august 1928, 48 år gammel. Før hun ble lagt i kisten ble
hun pyntet som brud med brudekjole og slør som hennes svigerinne Julie hadde benyttet noen år i forveien. Lise’s båre ble fraktet sjøveien fra Hermannsdalen til Bunes, for
derfra å bringes den ca. 45 minutters gange over Bunesstranda og Einangen til kirkegården i Bunesfjord der hun ble stedt til hvile.
LOTTE MATHILDE, (f.1.7.1882), døpt i Moskenes kirke 27.8.1882, flyttet til Værøy og giftet seg med Alfred Bugge Johansen. De fikk 4 barn: Edna, Anna, Mary og Olga.
FREDRIKKE MARIE (20. mars 1888-1904), døpt i Moskenes Kirke 29.juli samme år. Fredrikke døde i Hermannsdalen bare 16 år gammel. Hun døde på vintertid så det var
ikke mulig å bringe kisten til Bunes. Hun ble liggende i åpen kiste i flere uker til værforholdene var slik at denne kunne bringes til innersida. Tora som var den yngste i
barneflokken måtte hver kveld ned til uthuset for å gi sin søster en godnattklem. Ferden til hennes siste hvilested var lang og strabasiøst. Først i robåt til Bunes, roturen tok
en times tid, for så en halv time over Bunesstranda ned til Bunesfjord for så å skaffe tilveie ny båt, med en ny rotur ca. 1 time til Rostad, hvor hun ble stedt til hvile. De så
seg ikke råd til å skaffe gravstøtte, så graven ble umarkert.
THOMAS KNOFF (14. april 1887-1989) giftet seg med Petra og flyttet til Bodø. De fikk 5 barn: Ragnhild, Jørgine, Thomas, Petra og Alfred og Lita.
KLARA (1889-1910) en ung pen pike, døde av tuberkulose i 1910, 21 år gammel. Hun var forlovet med Hartvig Vindstad (1888-1955), men kastet ringen før hun døde. Det
sies at hun kastet den i ovnen og at den brant med en blålig flamme. Like før hun døde ga hun sin bror Gustav en kortalbum, der hun skrev på innsiden: "Et minde fra din
hjemfarne søster Klara og hilsen at mødes hos Gud. Lev vel Gustav. Farvel". Kort tid senere døde hun. Hun er gravlagt på kirkegården på Rostad uten kors eller gravstøtte.
GUSTAV ADOLF (5.9.1891-24.6.1972) overtok Hermannsdalen etter sine foreldre. Han giftet seg med Julie Jakobsen (12.6.1891-11.11.1958) fra Værøy. Hun var datter av
Mette Olsen (f 1858) og strandsidder Jakob Andreas Andersen (1851-1891) fra Vefsn. Mette var enke da Julie ble født. Ved folketellingen i1900 var hun husmannsenke
støttet av fattigvesenet på Værøy. Julie vokste opp hos en dame med navn Pauluda. Julie hadde et barn før hun traff Gustav, hun het Margit, og giftet seg med Normann
Olsen. De bosatte seg på Igerøy, på Helgeland. De fikk 3 barn: Anne Lise, Marita og Aud. Julie og Gustav fikk sammen fire barn:
EDLE (15.11.1922) gift med Magnar Gabrielsen fra Helle.De fikk to barn: Gustav og Ellinor.
GUNVOR (7.10.1924) gift med Hermann Jakobsen fra Vindstad. De fikk to barn Roy og Herbjørn.
FREDRIK 25.2.1928 ugift, ingen barn. Døde i 2006.
ANNE 14.6.1934 ugift, ingen barn. Bosatt Drammen
På det meste hadde Julie og Gustav 4 melkekyr, 2 okser, 20 sauer og høns. Disse måtte det skaffes fòr til før vinteren kom. Alt ble slått for hånd, og hver eneste gressflekk
måtte benyttes, et slit for å få alt i hus før høsten kom for fullt.
TORA (1896-1982) var den yngste av barna til Jørgine og Fredrik. Hun giftet seg med Harald Berntsen og flyttet til Kirkefjord. De fikk sammen 5 barn: Fredrik, Berny,
Oddvar, Einar og Mary.
Jørgine flyttet fra Hermannsdalen til sin datter i Kirkefjord, senere bodde hun hos sin sønn Thomas i Bodø en kort periode, men kom tilbake til sin sønn Gustav på Reine, og
levde der det siste leveåret. Jørgine døde 93 år gammel den 28. april 1952. Hun var en sterk personlighet, streng og autoritær, mange på Reine og i omegn kan fortelle om
henne. Hun er gravlagt på kirkegården i Bunesfjord.
Fredrik Myhre var en snill og gemyttlig kar med stort skjegg, og snakket hele sitt liv Bergensdialekt. Han hadde ikke kontakt med familien i sør, og snakket lite om dem.
Fredrik gikk sin siste tur over fjellet 82 år gammel. Han døde 21.10.1937 i Hermannsdalen. Han ville helst bli gravlagt der ute, men også han er gravlagt på kirkegården i
Bunesfjord.
Fisk i det øverste vannet i Hermannsdalen (øvervannet) ble brakt fra vannet Forssan av søskenparet Gudolf og Ekoff Jakobsen. Før denne tid var det ikke fisk i vannet.
De siste årene hadde de telefon der ute. Det ble lagt kabel fra huset til Karl Johan Jakobsen på Bakken, Vindstad, og over fjellet til Hermannsdalen. Kabelen ble lagt langs
bakken og fulgte gangveien over Vindstadhåa til Hermannsdalen. Kabelen som ble benyttet var etter tyskerne (1940-1945). Telefonen ble flittig brukt, også blant de unge.
Ofte ble sveivegrammafonen i Dalen satt i sving og telefonrøret holdt bort til slik at de på Vindstad kunne nyte musikken sammens med de i Dalen. Problemer med linjen
var det forholdsvis ofte, grunnen var som oftest stein og snøras eller at dyrene som gikk på beite slet i stykker kabelen. Da var det bare å ta beina fatt og følge kabelen til
en fant bruddet. Dette kunne være et tidkrevende arbeid, særlig om vinteren.
Julie og Gustav flyttet fra Hermannsdalen i 1950. De flyttet til Reine hvor de hadde bygd seg hus. Fjøset i Hermannsdalen ble revet og materialene ble brukt i det nye huset
deres på Reine. Etter at Familien flyttet til Reine var lengselen for Gustav så stort for å komme seg til Hermannsdalen at han i helgene, vel å merke på sommeren, rodde fra
Reine til Vindstad for så å gå over fjellet til Hermannsdalen.
Julie mistrivdes i Hermannsdalen, og håpet å få flytte til innersida. Ensomheten var gnagende. Hun fikk bo på Reine de 8 siste årene av sitt liv. Hun døde på Reine 11.
november 1958 etter kort tids sykeleie bare 67 år gammel. Gustav døde 24.6.1972 av kreft 80 år gammel. Begge ligger gravlagt på kirkegården på Reine. Selve
beboelseshuset står der den dag i dag omtrent slik det ble forlatt.
Klikk på bildene.
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
HERMANNSDALEN
Tekst: Herbjørn Jakobsen
Etter at Hermannsdalen ble fraflyttet i 1950 har strekningen Mulstøa-
Lofotodden vært mørklagt for de sjøfarende. Når man flyttet fikk man
flytningsbidrag fra staten, men tapte således bruksretten så lenge man levet.
I Hermannsdalen har man ikke tatt ut statsbidrag. Huset i Hermannsdalen er
falmet rødt, bygget en gang for lenge siden av russetømmer, ingen vet når,
men kan hende først på 1700-tallet, men kanskje enda før. Sagnet forteller at
den første som kom til Hermannsdalen eller Dalen som den ble kalt, var
Hermann. Han var båtsmann på en jekt som forliste utenfor
Hermannsdalen. Han lovet vår Herre at det første kvinnemenneske han traff
skulle han gifte seg med. Det var en eldre kjerring han traff på Vinstad, noen
sier at han kom ned i Bunesfjord, men det var hennes datter han giftet seg
med og bosatte seg i Hermannsdalen som de første. Stedet i
Hermannsdalen der han rak i land heter den dag i dag Båtsmannsjordet,
etter båtsmann Hermann. Det må ha vært et stort hull i de muntlige
overleveringene. Hvor mange generasjoner som har bodd i Hermannsdalen
etter Hermann er det ingen som vet. Over regnskap hentet fra boken Lofoten
og Vesterålen historie 1500-1700,er det ikke oppgitt regnskap for
Hermannsdalen for året 1618, men først for året 1634. Var det et opphold i
bosetningen i Hermannsdalen?
MIKKEL LAURITSØN (f.1625) var gårdbruker i Hermannsdalen i 1663.
Mikkel og kona hans var barnløse, men hadde en fostersønn ved navn David
Gregerss. Mikkel var eneste bruker, og var skyldsatt til et pund tørrfisk, men
matrikkelkommisjon forhøyet landskylda til 1/2 våg tørrfisk i 1667, fordi det
var godt om beite der.(1 Våg tørrfisk er ca.18 kg.) Samtidig ble det bemerket
at gården hadde et "ondt forland" der den ligger ved en ensom bukt mot
Norskehavet. Mikkel ble dømt for ekteskapsbrudd i 1663. Han hadde da
aktiva til en verdi av 136 1/2 våg tørrfisk og passiva til en verdi av 128 våg
tørrfisk. Dertil ble han dømt til å betale 20 Riksdaler i bøter, som han klarte å
betale med venners hjelp.
Av husdyr hadde Mikkel 4 kyr, 18 sauer, 11 vinterlam, 1 bukk, 4 geiter, 3 kje
og 1 vær. Av inventar eide han en liten messinglysestake, 3 jerngryter, 1
bakstejern, 1 øks, 1 uferdig bøsse og diverse annet. Av sengeutstyr hadde
han 1 underseng, 2 hodedyner, 3 ryer, 1 gammel skinnfell, 2 par laken og
dessuten en bordduk. Mikkel hadde dertil 1 åttring, 1 seksring, 1 gammelt
seil, 2 små kister, atskillige tretønner og trebøtter, 1 djupsagn og 20 våg
tørrfisk etter vinterens fiske. Mikkel var ingen spesielt velstående mann, og
han må ha slitt i mange år for å skaffe husdyra og alle sine store og små
gjenstander. Antakelig hadde han begynt som tjener. Vanlig årslønn for en
tjener skal ha vært: 10 alen vadmel eller 5 alen lybsk klede og 6 alen
strilerret i året. Dertil skulle tjeneren ha en halv hud lær og 4 merker ull, og
han skulle ha 1 1/2 Riksdaler i rene penger eller fisk og husdyr til samme
verdi. Stoffet, læret og ulla ble brukt til å lage klær av. Pengene skulle legges
til side og brukes til innkjøp av mer og mindre nyttige ting. Det ville i alle
tilfelle gå ganske mange år før tjeneren hadde så mye utstyr at han var
selvhjulpen og kunne stifte familie. I 1666 bodde Mikkel eller Michell som
han også er nevnt som i Hermannsdalen, da sammes med sin fostersønn
David Gregerss. Mellom 1675 og 1680 er M.Lauritsen nevnt da sammens
med Peder Efuensen (ukjent).
OLLE GABRIELSEN tjensetedreng er nevnt i Hermandtzdall 1670.
(Opprinnelse ukjent).
PEDER PEDERSEN , ved skifte etter Peder Pedersen, Stor Riise f.2/5-
1693. Flyttet til Helle i 1701. Er nevnt som son av styrmand Peder Pedersen
Hermanzdalle (f.1665 - d.1693 i Buksnes sogn).
JOEN MICHELSØNN (90) leilending er i 1701 nevnt sammens med
Zacharias Mikkelssønn(47) , og Michel Michelssønn (33). I matrikkel over
landsskyld i Lofoten fogderi 1723, står det oppført for Hermansdahl: Kongen
ejer, øde.
HANS HANSEN og hustru, var gardsbrukere i Hermannsdalen både ved
tellingen i 1764 og 1768.De hadde to døtre Kirsten og Ingeborg Hansdtr.
Foruten disse er nevnt Karen Christophersdtr. gives almisse.
HANS JOHANSEN (som oftest kalt Hans Johansa) F.1792 i Numedal
–D.1865 og FREDRIKKE MALENE LUND JACOBSDATTER f.1799. De
ble vigde i Moskenes kirke i 1832.Hun var født og oppvokst i
Hermannsdalen. Fredrikke døde i Hermannsdalen 29.august 1846.
Fredrikke og Hans fikk to barn, Ingebrigt Johan Hansen (1835-1857),og en
datter som fikk navnet Maren Lovise Hansdatter f.1835. Hun ble senere
gift med Knud Andersen ( f.1835, kom fra Mørkdalen ved Voss). Knud ble
enkemann, men giftet seg senere opp igjen med Dortea Knutsen f.1845.
De fikk sammens 3 barn: Karl i 1875 - Ingebrigt i 1876 - Inga i 1887,
dessuten et pleiebarn Hans Hansen.
I Hans Johansas tid kom det to tyver i båt til Hermannsdalen. De hadde med
seg tyvegods og kom visstnok fra Værøy. De snyltet på familien og Hans
Johansa måtte dra den lange veien til Reine for å proviantere. Han ble truet
til ikke å fortelle om tyvene, for da ville det gå utover dem som var igjen i
Dalen. Uten at Hans fortalte noe om dette, skjønte folk på Reine at noe var
galt fatt, da det var meget uvanlig at folk fra Hermannsdalen provianterte på
denne måten. Da lensmannen med betjenter kom til Dalen, flyktet tyvene
opp i fjellet Tjyvhammarn som har fått navnet etter dem, og kom seg unna
ved å velte stein på lensmannen. Tyvenes båt fant de heller ikke da den var
godt gjemt mellom steinene i fjæra. Da lensmannen dro tilbake tok han
familien med seg da han fryktet tyvene ville hevne seg. Da Fredrikke og
Hans kom tilbake hadde tyvene slaktet den beste kua. En av tyvene ble kalt
Hans Slamsa. Tyvene dro utover mot Værøy, men druknet sannsynlig i
Moskstraumen. Det hører også med til historien at Hans Johansa fikk 1/2 års
fengsel "paa vand og brød" for å prøve å skjule tyvene.
I Hans Johansas tid kom det en båt på land i Hermannsdalen, ombord fant
han en pengekiste som han etter sagnet gravde ned på sauhågen, noen
mener at han gjemte den i ura ovenfor Sauhågen. Hit gikk han visstnok
stadig og forsynte seg når han trengte en slant. Maren likte seg ikke i
Hermannsdalen,og vinteren var verst når mannen rodde fiske på Innersida.
På sine eldre dager flyttet de på Innersida.
THOMAS KNOPH JOHANNESSEN (1823-1893) kom fra Hafslo i Sogn og
kjøpte Hermannsdalen. Han giftet seg med Karen Pernelle
Johnsdtr.f.16.10.1823 i Selfjord Flakstad, døpt 22.5.1824 i Flakstad kirke.
Karen og Thomas fikk følgende barn:
JØRGINE LORENTINE KROM f.13.2.1859, gift med Fredrik Myhre,
KAROLINE MARIE THOMASDATTER f. 20.mars 1864, døpt 12.juni s.å.
Giftet seg med Johan Mathias Eilertsen f.1853 fra Horseide 11.Oktober
1881.
JOHAN FRIDTHJOF f.1.febr.1866, ved dåpen 24.juni s.å. var han oppført
som John Johan Fritjof - D.1936, gift med Trine Birgithe Andersen (1872-
?).Ekteparet hadde 6 barn: Anders, Harald, Arthur, Toralf, Gerda og Erling.
Familien drev et småbruk på Rostad v/Reine.
ULRIKKE LOVISE f.12.3 1867,døpt 16.6.1867,døde i 1931. Gift med Anton
Johansen fra Selfjord.Ekteparet hadde 4 barn:Maria - Anton - Karl - Katinka.
Familien bodde i Selfjord i Flakstad kommune.
TERESE THOMASSEN (? - 12.01.1918).Gift med Anton Olsen,barn Ole
Olsen + + Hun omkom i snøras på Horseide, mens hun var i fjøset.
Karen hadde dessuten en sønn som het TORTIN JOHAN EINARSEN f.23
mai 1862. Døpt 24. august s.å. og er da oppført som Tortin Johan Krans.
Hans far var Einer Johannesen.
Alle barna til Karen og Thomas ble født i Hermannsdalen. Ved folketellingen i
1865 hadde Thomas og Karen en 18 år gammel dreng for å hjelpe til på
garden, hans navn var Jakob Karlsen.
Når det var fødsel i vente kom som oftest en kjerring fra innersida for å
hjelpe. En vinter lå Karen og skulle føde, været var slik at en ikke kom til
Dalen fra hverken land eller sjø. Karen gikk i fjøset og ga dyra mat for tre
dager, og om natta fødte hun, og fikk hjelp av sin datter Jørgine som ikke var
gamle jentungen, men Karen fikk blødninger og mistet barnet.
Thomas rodde fiske på Reine, og visste at fødselen var nært forestående.
Han rodde til Vindstad for så gå opp på Vindstadhåa, men kunne ikke
komme ned i Dalen på grunn av snømengden. Da han så det røk fra
skorsteinen, regnet han med at alt stod bra til, og returnerte så tilbake til
Reine.
Kvinnene i Dalen måtte være harde, og Karen var ingen unntak. En gang da
datteren Ulrikke hadde revet ned noen krukker fra en hylle ble moren
rasende, men hun visste at hun ikke greide å tukte datteren sin så hun
ventet til hun hadde lagt seg. Da satte hun foten sin på halsen hennes og
banket henne opp med bare hendene.
Folketellingen 1875 for Flakstad viser at Thomas Johannessen hadde av dyr:
1 hest, 5 kyr, 4 kalver, 16 får og 1 svin. Dessuten hadde Jørgine 1 får. Det
var utsett 1/2 mål bygg, 1 1/2 mål poteter og 1/20 mål rotfrukter.
En gang slo en havørn ned i en voksen sau like ved huset, og klørne ble
sittende fast i sauen. Sauen kom brekende og løpende hjem der folk slo i
hjel ørna på ryggen til sauen.
Thomas hadde en legdekjerring her ute. Å ha slike føderådskvinner hos seg
var skikk og bruk for å hjelpe fattigfolk. Av staten fikk man en skilling for å ha
dem i kosten. Legdekjerringene ble ofte grovt utnyttet. De måtte arbeide
hardt fra morgen til kveld for kost og losji. Legdekjerringa i Hermannsdalen
døde i 1860-70 åra, og skal visstnok være begravet på Sauhågen. I de dager
var man ikke så nøye hvor man gravla slike folk. I åra som fulgte gikk hun
visstnok igjen flere ganger. Like ved huset i Hermannsdalen skal det visstnok
også ligge begravet en ung mor, med alle sine eiendeler som var skikk og
bruk i de dager. En liten gutt som var på besøk i Dalen i 1860-åra ble øst for
huset tatt av en brottsjø, da han våget seg for langt ut på pynten. De som var
sammen med han kunne ikke gjøre noe, annet enn å stå å se på at han
forsvant blant bølgene.
Tostin eller Tortin som han ble kalt, halvbror av Jørgine, bygget et annet hus i
Hermannsdalen, antakelig rundt 1880, og det stod der i ca 20 år. Han giftet
seg med Atalie Andersdtr (1863-1894), og de fikk 4 barn: Alette, Karoline,
Hanna og Torvald. Atalie døde på barselseng i Hermannsdalen. Etter dette
rev han huset sitt i Hermannsdalen, og bygget det opp igjen på Rostad, hvor
han bosatte seg.
Thomas Knoph Johannesen og hans kone Karen flyttet til Rostad da
datteren Jørgine og hennes mann Fredrik Myhre overtok og ble den nye
generasjon som bosatte seg i Dalen. Thomas bodde ti år på Rostad. Under
høyberging i 1893, da sammens med barnebarnet Thomas Myhre som da
var 6 år, falt han utfor fjellet og døde kort tid etterpå. Konen Karen døde
mange år etterpå og ble gravlagt på kirkegården på Rostad.
FREDRIK MYHRE (22.10.1851-20.10.1937) ble født i Molde, og fikk da
navnet Fredrich Mürer, som han senere forandret til Fredrik Myhre. Hans
foreldre var Inger Olsdatter Røbek og til barnefar var gift mann Gudmund
(Gudman) Fredrik Mürer, de flyttet senere til Bergen, hvor de skilte lag. Hun
giftet seg senere med Frukthandler Peder Gerhard Iversen 16.11.1856, og
de fikk 5 barn som Fredrik vokste opp med. Fredriks stefar døde i Sandviken
25.mai 1889. Ved folketellingen i 1891 bodde Fredriks mor i skostredet 8 i
Bergen, sammen med en sønn og en datter.
Fredrik kom til Lofoten på en jekt fra Bergen, som forliste på Folla. Det var
tre ungdommer ombord og alle klarte seg. To av dem dro tilbake til Bergen,
mens Fredrik dro sammens med sin redningsmann Kristoffer Marthiniussen
fra Sørvågen. Han begynte som postmedhjelper, sammen med Tobias i
Djupfjorden. Turene gikk fra Sørvågen til Værøy. Etter noen år her begynte
han som dreng hos Thomas K. Johannesen i Hermannsdalen, som senere
skulle bli hans svigerfar. Fredrik fridde til Jørgine og de ble viet 7.oktober
1877 i Moskenes kirke. Fredrik kjøpte Hermannsdalen av sin svigerfar i
1885, uten at Jørgine visste det. Hun ville helst ikke bo i Hermannsdalen,
men kom likevel til å bli boende der i nær 90 år.
Om Fredrik sies det at han bar de tyngste bører som noen mann har båret
over fjellet. Det var som oftest store mengder proviant de bar over fjellet i
sponkasse på ryggen. To ganger ble Fredrik tatt av snøskred på Vindstsdhåa
og overlevde, en gang på innersida og en gang på yttersida og da med
sønnen Gustav. En liten stein stoppet sønnen før det bar utenfor stupet.
Børene ble aldri funnet igjen.
Fredrik Myhre hadde 3 okser, 4 kuer og 40-50 sau på det meste. Før 1934
var det bare et halvt fjøs i Hermannsdalen. Taksperrene gikk helt ned til
bakken, og det var således bare rommet under sperrene som utgjorde fjøset.
Det var liten plass til foret til dyra. På Fredrik Myhres tid berget man høyet på
en spesiell måte. Høyet ble rullet fast og hardt rundt en staur slik at det fikk
en pyramideform, og regnet trengte ikke inn til stakken og den kunne
således stå uten beskyttelse eller tak over. Fredrik var den eneste som
kunne dette i distriktet, antakelig hadde han dette fra Bergen.
Vestenfor Sauhågen ligger Ertenhella hvor man samlet egg. Her kastet også
haverten unger om våren. En gang var Fredrik her ute sammen med sønnen
Gustav. De hadde nettopp slått i hjel en selunge og skulle hjemover.
Underveis angrep selmoren dem, hun kan veie 200-300 kg. Gustav
fossrodde mens faren stod bak i båten og slo med åren. Gustav fortalte på
sine gamle dager at han aldri hadde vært så redd i sitt liv. Han fortalte også
at han som barn kunne minnes at døråpningene på huset i Dalen var så lave
at han måtte bøye hodet, samtidig som man måtte løfte bena på grunn av at
dørstokken var høy. Utvidelsen av døråpningen, samt skifting av dører ble
gjennomført rundt 1900.
I 1929 tok Fredrik barnebarna Gunvor og Edle, som da var henholdsvis 6 og
8 år, med seg på dagstur til Vindstadhåa slik at barna skulle få se annen
bebyggelse for første gang. Det måtte ha satt sitt preg på barnesinnet, for
Gunvor kan fortelle om hvor fasinerende det var å se veiene og hus som
stod tett i tett. For dem var det som å komme til en by. Senere begynte barna
på skolen på Vindstad. P.g.a at de var isolert om vinteren måtte de ta igjen
det forsømte på våren og sommeren. Da bodde de på skolen på Vindstad.En
tøff tid for de unge, minnes de.
Fredrik hadde en legdekjerring som bodde i Dalen rundt århundreskiftet. Hun
ble kalt Abel-Karen (1811-1905), da mannen het Abel. Hun bodde bare noen
få år der ute og døde i 1905. Jørgine og Fredrik var vanlig gudfryktige og
leste Bibelen. Imidlertid trodde de på huldra begge to, og påsto å ha sett
henne. Jørgine hadde et barn fra før hun traff Fredrik, han hette Fridtjof
Kristensen(1876- ?) Hans far er oppgitt å være ungkar Johan Kristensen.
Han giftet seg med Alette (1875 - ?) og bosatte seg på Rostad. De hadde 8
barn.
Jørgine og Fredrik hadde sammen 8 barn: Alfred, Elise, Lotte, Fredrikke,
Thomas, Klara, Gustav og Tora.
ALFRED SEDENIUS (f.6.1.1878) Døpt 23, juni 1878 i Moskenes kirke.Han
var eldst, dro over til Amerika, (Dakota),og døde der i en gruveulykke.
ELISE EMELIE, oftes bare kalt Lise, var den nest eldste i søskenflokken.
Hun var født den 31. januar 1880 i Hermannsdalen, der hun også vokste
opp. I godt voksen alder traff hun endelig sin drømmemann, det var hennes
svogers bror, som var på besøk i Hermannsdalen. Han kom fra Værøy. Det
oppsto romanse mellom dem, og bryllup ble planlagt. Da bryllupet var nært
forestående ble hun rammet av tuberkulose, og hun døde i Hermannsdalen
den 3. august 1928, 48 år gammel. Før hun ble lagt i kisten ble hun pyntet
som brud med brudekjole og slør som hennes svigerinne Julie hadde
benyttet noen år i forveien. Lise’s båre ble fraktet sjøveien fra
Hermannsdalen til Bunes, for derfra å bringes den ca. 45 minutters gange
over Bunesstranda og Einangen til kirkegården i Bunesfjord der hun ble stedt
til hvile.
LOTTE MATHILDE, (f.1.7.1882), døpt i Moskenes kirke 27.8.1882, flyttet til
Værøy og giftet seg med Alfred Bugge Johansen. De fikk 4 barn: Edna,
Anna, Mary og Olga.
FREDRIKKE MARIE (20. mars 1888-1904), døpt i Moskenes Kirke 29.juli
samme år. Fredrikke døde i Hermannsdalen bare 16 år gammel. Hun døde
på vintertid så det var ikke mulig å bringe kisten til Bunes. Hun ble liggende i
åpen kiste i flere uker til værforholdene var slik at denne kunne bringes til
innersida. Tora som var den yngste i barneflokken måtte hver kveld ned til
uthuset for å gi sin søster en godnattklem. Ferden til hennes siste hvilested
var lang og strabasiøst. Først i robåt til Bunes, roturen tok en times tid, for så
en halv time over Bunesstranda ned til Bunesfjord for så å skaffe tilveie ny
båt, med en ny rotur ca. 1 time til Rostad, hvor hun ble stedt til hvile. De så
seg ikke råd til å skaffe gravstøtte, så graven ble umarkert.
THOMAS KNOFF (14. april 1887-1989) giftet seg med Petra og flyttet til
Bodø. De fikk 5 barn: Ragnhild, Jørgine, Thomas, Petra og Alfred og Lita.
KLARA (1889-1910) en ung pen pike, døde av tuberkulose i 1910, 21 år
gammel. Hun var forlovet med Hartvig Vindstad (1888-1955), men kastet
ringen før hun døde. Det sies at hun kastet den i ovnen og at den brant med
en blålig flamme. Like før hun døde ga hun sin bror Gustav en kortalbum,
der hun skrev på innsiden: "Et minde fra din hjemfarne søster Klara og hilsen
at mødes hos Gud. Lev vel Gustav. Farvel". Kort tid senere døde hun. Hun
er gravlagt på kirkegården på Rostad uten kors eller gravstøtte.
GUSTAV ADOLF (5.9.1891-24.6.1972) overtok Hermannsdalen etter sine
foreldre. Han giftet seg med Julie Jakobsen (12.6.1891-11.11.1958) fra
Værøy. Hun var datter av Mette Olsen (f 1858) og strandsidder Jakob
Andreas Andersen (1851-1891) fra Vefsn. Mette var enke da Julie ble født.
Ved folketellingen i1900 var hun husmannsenke støttet av fattigvesenet på
Værøy. Julie vokste opp hos en dame med navn Pauluda. Julie hadde et
barn før hun traff Gustav, hun het Margit, og giftet seg med Normann Olsen.
De bosatte seg på Igerøy, på Helgeland. De fikk 3 barn: Anne Lise, Marita og
Aud. Julie og Gustav fikk sammen fire barn:
EDLE (15.11.1922) gift med Magnar Gabrielsen fra Helle.De fikk to barn:
Gustav og Ellinor.
GUNVOR (7.10.1924) gift med Hermann Jakobsen fra Vindstad. De fikk to
barn Roy og Herbjørn.
FREDRIK 25.2.1928 ugift, ingen barn. Døde i 2006.
ANNE 14.6.1934 ugift, ingen barn. Bosatt Drammen
På det meste hadde Julie og Gustav 4 melkekyr, 2 okser, 20 sauer og høns.
Disse måtte det skaffes fòr til før vinteren kom. Alt ble slått for hånd, og hver
eneste gressflekk måtte benyttes, et slit for å få alt i hus før høsten kom for
fullt.
TORA (1896-1982) var den yngste av barna til Jørgine og Fredrik. Hun giftet
seg med Harald Berntsen og flyttet til Kirkefjord. De fikk sammen 5 barn:
Fredrik, Berny, Oddvar, Einar og Mary.
Jørgine flyttet fra Hermannsdalen til sin datter i Kirkefjord, senere bodde hun
hos sin sønn Thomas i Bodø en kort periode, men kom tilbake til sin sønn
Gustav på Reine, og levde der det siste leveåret. Jørgine døde 93 år
gammel den 28. april 1952. Hun var en sterk personlighet, streng og
autoritær, mange på Reine og i omegn kan fortelle om henne. Hun er
gravlagt på kirkegården i Bunesfjord.
Fredrik Myhre var en snill og gemyttlig kar med stort skjegg, og snakket hele
sitt liv Bergensdialekt. Han hadde ikke kontakt med familien i sør, og snakket
lite om dem. Fredrik gikk sin siste tur over fjellet 82 år gammel. Han døde
21.10.1937 i Hermannsdalen. Han ville helst bli gravlagt der ute, men også
han er gravlagt på kirkegården i Bunesfjord.
Fisk i det øverste vannet i Hermannsdalen (øvervannet) ble brakt fra vannet
Forssan av søskenparet Gudolf og Ekoff Jakobsen. Før denne tid var det
ikke fisk i vannet.
De siste årene hadde de telefon der ute. Det ble lagt kabel fra huset til Karl
Johan Jakobsen på Bakken, Vindstad, og over fjellet til Hermannsdalen.
Kabelen ble lagt langs bakken og fulgte gangveien over Vindstadhåa til
Hermannsdalen. Kabelen som ble benyttet var etter tyskerne (1940-1945).
Telefonen ble flittig brukt, også blant de unge. Ofte ble sveivegrammafonen i
Dalen satt i sving og telefonrøret holdt bort til slik at de på Vindstad kunne
nyte musikken sammens med de i Dalen. Problemer med linjen var det
forholdsvis ofte, grunnen var som oftest stein og snøras eller at dyrene som
gikk på beite slet i stykker kabelen. Da var det bare å ta beina fatt og følge
kabelen til en fant bruddet. Dette kunne være et tidkrevende arbeid, særlig
om vinteren.
Julie og Gustav flyttet fra Hermannsdalen i 1950. De flyttet til Reine hvor de
hadde bygd seg hus. Fjøset i Hermannsdalen ble revet og materialene ble
brukt i det nye huset deres på Reine. Etter at Familien flyttet til Reine var
lengselen for Gustav så stort for å komme seg til Hermannsdalen at han i
helgene, vel å merke på sommeren, rodde fra Reine til Vindstad for så å gå
over fjellet til Hermannsdalen.
Julie mistrivdes i Hermannsdalen, og håpet å få flytte til innersida.
Ensomheten var gnagende. Hun fikk bo på Reine de 8 siste årene av sitt liv.
Hun døde på Reine 11. november 1958 etter kort tids sykeleie bare 67 år
gammel. Gustav døde 24.6.1972 av kreft 80 år gammel. Begge ligger
gravlagt på kirkegården på Reine. Selve beboelseshuset står der den dag i
dag omtrent slik det ble forlatt.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
OPPVEKST OG HVERDAGSLIV PÅ BUNES
Arild Gillesen forteller
Min far vokste opp i det grå huset i midten av bildet
Jeg ønsker å videreformidle historien om min fars oppvekst på Bunes. Hans gode oppvekst med søsken og nær familie har gjort at Bunes ble et kjært sted å
besøke om somrene. Disse positive minnene har satt sitt preg på oss etterkommere. Men først litt ...
Historikk
I 1882 kjøpte min oldefar, Nils Peder Jensen, stedet Bunes. Der bosatte han seg sammen med sin hustru, Hansine Gurine og de fikk mange barn, deriblant min
bestemor, Angelikke Marie.
Angelikke Marie ble gift med Georg Kristian Gillesen og de overtok hennes barndomshjem på Bunes. I nabohuset bodde Angelikkes bror, Kristian og hans kone
Hanna. Disse to familiene samarbeidet om de praktiske gjøremål omkring livet på Bunes.
Angelikke og Georg fikk 5 barn, deriblant min far, Arild Edvard Gillesen (15.05.1921 – 30.09.1999). Han var eneste sønn og nest yngste i søskenflokken.
Året før min far gikk bort, leste han inn en kassett om oppveksten og livet på Bunes. Hans ord og uttrykk kan for noen være vanskelig å forstå, men jeg har
likevel langt på vei valgt å beholde disse.
Min far forteller:
Det finnes papirer som viser at det har vært bosetning på Bunes fra 1700-tallet. Den første bosetningen var på Raen hvor man tydelig kan se i steinene at det
har vært båtfester. Vi har også sett hustufter; en liten mur av stein som nå dessverre er borte. Steinene er borte og jorda endevendt. Det var 2 hustufter på
Raen, så havet må ha gått helt opp dit. Det har sikkert vært fiskerikt med flyndre bortover den slette sandbunnen. Senere ble bosetningen flyttet til Bunesodden.
På Bunes er det et steingjerde som ble laget til beskyttelse av buskapen mot ville dyr. Det er kjent at det har vært bjørn i Lofoten i gamle dager. Det finnes også
et slikt gjerde på Raen. Nedenfor husene på Bunesodden, langs berget, er det murt opp et steingjerde mot sjøen, helt fra naustet og innover. Oppå og inntil
steingjerdet ble det lagt jord. De fleste av disse steinene har nå glidd nedover berget pga sjø og is. I ’landet’ på Bunes har det også bodd folk. Min mor fortalte
at det var et hus der hvor det bodde en som het Johan Olsen, eller kanskje Ole. Huset er nå revet og ingen spor gjenstår.
Skolegang:
Skolen lå på Vinstad og de første par årene bodde jeg hos Olaf Vindstad. Der hadde jeg det bra. Skoleperiodene varte i 3 uker etterfulgt av 3 ukers opphold.
Deretter gikk jeg hjem til Bunes etter hver periode og senere gikk jeg hjem hver dag, uansett vær. Jeg synes ikke det var så langt. Det tok 3 kvarter å gå fra
Vinstad til Bunes. Skoleårene gikk sånn passelig fort og det føltes som om det ikke var så lenge mellom skoleperiodene. Den første læreren jeg hadde het Ingrid
Pedersen og hun var fra Kjerkfjorden. Senere hadde vi en som het Valborg Seines og deretter en som het Langånes.
Jeg husker vi mange ganger var gjennomvåte når vi kom hjem eller til skolen. På skolen var det å tørke trøyene rundt ovnen, for den varmet nu så det var
fryktelig - så det gikk nu det óg. Oljeklær var det jo vanskelig å få tak i. Jeg tror faktisk ikke det fantes oljeklær til barn. Jeg brukte oljearmer til voksne folk
som jeg trakk oppover føtterne og leggene så langt de rakk for å unngå å bli våt når jeg gikk. Skoene måtte nu være såpass tett. Det var først i senere år at det
kom støvler på markedet, men de var nu jammen så veik at de tålte ikke at man sømte i de før de ble lekk. Det var japanske støvler.
Elevene hadde hver sin dag å sørge for at klasserommene var varme til skoleklassene skulle begynne. Hvert år kom det vedskøyte til skolen med favnved. Da var
det å manne seg opp og gå og ta imot veden og kaste den opp og få han i hus.
Skolehuset står nu der den dag idag 1). Nå er det ingen unger som går på skole der, den er nedlagt for lenge siden. Jeg tenker på hvor mange mennesker som
bodde i Bunesfjorden og på Vinstad i den tiden jeg gikk på skolen. Mine kusiner Petra og Janny gikk samtidig med meg, men de var eldre og gikk i en annen
klasse. Totalt var det 4 klasser på skolen og elevene fra Rostad, Veineset og Tenneset kom roende på mandager og var til lørdagene og rodde så hjem igjen.
På skolen hadde vi egen matbomme (bilde) med tørrmat i som vi hadde stående på gangen. Det var nu ikke så rart i de, men det var nu noe. Tørrmat måtte vi
ha rikelig av. Kokt mat fikk vi hos oppvarteren. Oppvarterne, eller pedellene som vi kalte dem, skulle passe på oss. Vi hadde mange etterhvert, men de var ikke
alle like flinke. Det var mange munner å mette så det var både opp og ned med middagen, men noe var det hver dag. Den besto i fisk eller kjøtt som foreldrene
la til. Vi spiste på jenteloftet, der jentene hadde sin sovesal. Der var det køyer som var spikret fast rundt og oppover veggene. Guttene lå ute på ”gluntloftet”.
Drikke var vann, og til å begynne med var det å drikke av ausa i vannbøtta, men dette ble betraktet som usanitært etter datidens system. Det ble da anskaffet en
drikkefontene som sto i gangen og som ble fylt med vann. Da var det å dra i ei snor så vannet sprutet ut.
Jeg ble konfirmert da jeg var 14-15 år og ble samtidig døpt. Jeg bodde da på Reine hos en familie som het Håkvik. Vi var 41 sjeler som gikk til konfirmasjon i
mai det året.
1) 1998
Matbommen som ble brukt på Vindstad skole.
Dagliglivet:
Tidlig om våren var jeg med far når vi rodde med juksa, et fiske som varte til vi begynte slotta. Det var alltid tungt å ro, men vi drog nu litt torsk som vi flekte og
hengte opp. Det var ikke så aller verst fortjeneste etter datidens normer. Det var jo også for så vidt lettvint . Det var jo lyst og fint om kveldene og vi drog en 70
– 80 fisker hver gang vi var ute. Men jeg skal si det var tung å ro iland på morrakrøyken når vinden falt ut. 2) Så var det å flekke fisken og få den på hjellene til
tørking. Som regel ble tørrfisken fraktet til Reine eller Møllerodden på den samme skøyta som kom med ved til Bunes. Dette var som regel i juni måned. Den
fisken som da ikke var tørr ble båret til Vinstad og fraktet videre. Jeg kan huske at vi var med råskjæring til Møllerodden. Hadde inntrykk av at denne fisken, som
var fisket på yttersida, var ettertraktet.
Nu skal vi snakke litt om ’dalkjørra’ - kjørrvær - for å komme til Hermannsdalen. 3) Der har vi et godt merke på Bunes. Når vi er på Bunes og han er spak eller
stille i Holla 4) da er det også ’dalkjørra’. Merkelig nok så kan du være hjemme på Bunes og se dalkjørra akkurat som den er langs land i Hermannsdalen. Når
havet er så kjørr at du kan ro til Holla, da er det også ’dalkjørra’. Det kan skille seg på vindretningen, men sjelden at det merkes.
Ved Santhanstider tok vi rundt ved fra Reine og til Bunes. Veden ble ført på ei skøyta rundt Hellodden. Det tok ca 3 timer å gå med skøyte fra Reine til Bunes.
Da kom det folk som hjalp oss å ta veden på land. Det var liksom den store festdagen når vi hentet ved. Den ble ført i land på robåt og kastet opp på berget og
der sto vi i rekke og tok imot favn-vedskia og stablet den eller la den i en dunge. Vi fikk en 2 ½ eller 3 favne ved hvert år. Det ble samtidig fraktet salt, parafin
og kull. Etterpå var det rømmegrøt. Det var bra mange mennesker som var med og tok om ved. Så var det mat og kaffe og kaffe igjen, før vi da tok og lastet
ombord den fisken som skulle være med tilbake.
2) Østavind/fralandsvind.
3) ’Kjørra’ er et uttrykk som ble brukt lokalt om hav-, vind- og bølgeforhold.
4) Holla ligger på sørsiden av Bunesvika på samme side som husene.
Det samme skjedde i Hermannsdalen. Det spurtes alltid om når veden skulle fraktes, og da var det å dra utover og hjelpe til med å ta den på land. I
Hermannsdalen var det vanskeligere med landingsforholdene, så det måtte være særlig godt vær for å ta veden opp der.
Mange ganger var vi på vedtur selv på egen skøyte til Hamarøy og kjøpte ved som vi førte til Reine. Det var en lang tur. Jeg tror skøyta vår tok ca. 5-6 favner,
men det ble aldri fraktet så mye rundt til yttersida og Bunes. Det var ikke uvanlig for folk i Lofoten å gå på vedtur til Hamarøy, så noen ganger kjøpte vi hos
andre som hadde vært der.
Når vedturen var gjort og vi var ferdige med det grøvste arbeidet så var det forskjellig annet som skulle gjøres. Det var litt av hvert som måtte tas vare på. Det
var å reparere gjerder som manglet en streng her og en streng der, eller en stein her og en stein der som var falt ut i løpet av vinteren. Det var mange gjerder på
eiendommen; på Einangen, i Dalen, i Småsvanen, i Tinden og i Steinlia. 5)
Tidlig om våren, i mai, var det å ta møkra utover markene. Noe ble kjørt på trillebår, men ellers bar vi det meste. Det var et tungt arbeide å spre møkra utover
jordene, men det måtte gjøres i god tid før slotta skulle starte.
Slotta begynte vi med rundt 10.- 15 . juli. Da var det å slå gresset på jorda, få tørket høyet og få det i hus, hvis ikke vinden tok det, noe han var forherd til å
gjøre. Vinden tok ofte det tørre gresset over Hågen og utover havet. Når vi hadde gjort oss ferdige med å slå jorda og fått det i hus, var det å tenke på slotta i
Skjelvan. Det var mye mer omstendelig å slå der. Det var nesten mer et sirkus enn slotta. Der var det urolige havneforhold og bølgene gikk som regel langt
oppover bergene så det var nesten umulig å stå på føttene. Å komme seg iland i Skjelvan var ikke så enkelt. Det var å lure seg nær en hammar og hopp i land –
én og én av gangen. Så måtte vi ta båten oppover berget så sjøen ikke tok den mens vi var i slottmarka. Det var ikke alle dager det var Skjelv-kjørra slik at vi
kunne legge til hvor vi ville. Vi så det på draget i sjøen når han ble sørvest og da gikk bølgene langt oppover bergene.
Flyfoto av Skjelvan. I bakgrunnen ser vi deler av Bunes
5) Alle steiner, steinurer, lier, berg og sletter hadde sine egne navn.
Når vi kom på land i Skjelvan var det bare å skifte fottøy til jerikolugga. Ta av seg på føttene, og kle på seg jerikoluggan og gi seg av gårde. Jerikolugga var laget
av brukte sjøvotter – godt tovet sammen. For å lage jerikolugga ble tommelen klippet av og videre bakover kruset. Så ble hælen sydd sammen og det ble satt
band i, så det ble som en sko på foten. Virkelig nydelig å ha på føtterne. Du kunne springe på bergene der det var mengla uten å skjære deg. Brukte du bare
lester stakk mengla - som var kvass og lang – igjennom, og det ble vondt å gå.
Høyet som ble slått ble som regel raket med det samme, spesielt når det var god tørke. Det var ofte veldig varmt i Skjelvan. Jeg målte aldri temperaturen, men
det føltes noen ganger som nærmere 50 grader C. Sola skinte så varmt i liene at vi ble nesten svimle. Det var lett å rake sammen høyet, det var bare å begynne
oppi lia og rake dungen laus så fór han ned igjennom og rakerne etter. Så var det å pakke i sekker og legge under steiner til vi skulle føre høyet hjem.
Når arbeidsdagen var slutt og vi skulle hjem, var det å sette én mann i båten og skyve den ut når 3. bølgen slo oppover berget. Var det litt urolig hav, måtte han
holde seg fast i tofta. Etter den 3. bølgen kom 2 mindre bølger og da måtte han som var ombord ta årene fatt og ro mot land og hente oss. Vi måtte hoppe fra
høye berg ned på høysekker som var lagt til rette i båten. Det var ingen spøk.
Når vi skulle føre høyet fra Skjelvan måtte vi ha med en større båt og det måtte være fint vær. Vi hadde en ½-4 roring og en 3-roring. Til daglig brukte vi en
færing som tok bare en 4-5 sekker, 3 sekker hvis det var litt folk med. I ½-4 roringen var det plass til 14 sekker og i 3-roringen 11 sekker. Det var tung å ro til
Bunes med ½-4 roringen på slep, for som regel var det vind oppover Bunesvika. Om ettermiddagene, når vi kom hjem, kan jeg huske at det ofte føltes kaldt
siden ettermiddagssola ikke skinner på den delen av Bunes. Så var det å ta høysekkene på land hvor det passet, enten i fjæra, på odden eller lengre opp, og
bære sekkene i høysjåen og ha det sammen med det andre høyet, og da delte vi likt med min onkel, Kristian.
Etter at kunstgjødsel ble tatt i bruk kunne vi komme opp i 200 høysekker på hver part. Det ble regnet 30 sekker per ku og 10 sekker per sau. Vi hadde som regel
2 kyr, 1 okse og 8-10 sauer. Med kunstgjødselen ble liene i fjellet og rundt på Hågen dyrket opp.
På Bunes brukte kvinnene dankere når de gikk til melking i sommersesongen. De var laget som et dankar-spann og var flat mot ryggen med 4 fatler i for å kunne
bære den på ryggen. Kyrne kom ikke ned til melking. De gikk opp i de høgste fjellene og måtte melkes der, så det var en hel marsj å gå til melkings - morgen og
kveld. Ettersom sommeren led utpå ble melkemengden så stor at vi greide ikke å bruke alt. Så var det å separere melken og ha sjørret i tynna. Skummamelken
som det ble sjørr av var det kalvene som drakk.
Når den ordinære slåtta var gjort, gjorde vi ”skrapslåtta” rundt omkring. Da slo vi oppe i Skaret, på Trolldalssletta, i Tinden og i Benkan. For om vi kunne få oss
et saufor ekstra var det vår gevinst, for den ordinære slotta var slutt og dermed også slutt på delingen av høyet. Det ble nedlagt mye arbeid i å få nok høy. Jeg
husker at vi slo nesten til snøen kom.
Bestefar, Nils Peder Jensen, nedla et stort arbeide på Bunes. Han kjøpte fisk - for jeg har funnet fisk-seddelbøker med hans navn på. Han kjøpte og hengte og
bar senere den tørre fisken innover og solgt den. Han bygde på huset med ei stue, et loft pluss en sjå. Videre bygde han Kristians, den eldste sønnens hus. Det
var stort sett raktømmer han bygde med. Videre bygde han på fjøset, naustet og bygde sjysjåen. Alt dette gjorde han fra han kjøpte Bunes i 1882 til han døde i
1907.
Mine besteforeldre, Nils Peder og Hansine Gurine Jensen, fikk mange barn, men 2 av døtrene døde i tuberkulose og 2 av sønnene, Oscar og Amandus, omkom på
havet og den yngste sønnen, Ingolf, falt på berget ovenfor huset og slo seg så han døde av det. Det ble sagt at bestefar, Nils, ikke ble mere mann etter at
sønnene kom bort. Min mor, Angelikke, fortalte at de fant Oskar i båten, men at Amandus ble borte på havet. Oscar hadde bundet håndleddet fast rundt tollene
for at han ikke skulle bli borte. De fant båten dagen etter, drivene på Nord-Skjelvsteinvika. Oscar var god kamerat med en som het Julius Kunse. Julius kom til
Bunes dagen etter forliset og fortalte at han hadde drømt om forliset om natta. Han sa at det siste han så av han Amandus var at han satt på seglet og skar av
vantan. Det viste seg når de fant båten at vantan som var av stålvire, var kuttet. Han fortalte videre at båten rekte forbi Skjelvsteinen to ganger - så nært at de
kunne ha hoppet ut og svømt i land, men de var ikke svømmedyktige. Julius fortalte så nøyaktig hvordan det hadde gått for seg og at Oscar og Amandus sang
salmen ”Den store hvite flokk vi ser”.
Alt dette fortalte min mor og jeg tviler ikke på at det er sant. Det var forferdelig å miste to gutter i sin beste alder. Bestefar lå mye til sengs etterpå og døde i
forholdsvis ung alder; han ble 58 år og bestemor 57 år. Amandus var født i 1887 og Oskar i 1884. De omkom begge den 3. mai 1905. Båten de brukte da de
omkom var en færing som også vi brukte. Det var både mastre og segel på den, men vi fikk aldri lov til å reise mastra så den ble aldri mere brukt. Forliset satt
djupt i. Den yngste sønnen, Ingolf, var bare 5-6 år da han slo seg på berget så han døde av det. Ingolf var født i 1898.
Berith Gillesen
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
OPPVEKST OG HVERDAGSLIV PÅ
BUNES
Arild Gillesen forteller
Min far vokste opp i det grå huset i midten av bildet
Jeg ønsker å videreformidle historien om min fars oppvekst på Bunes.
Hans gode oppvekst med søsken og nær familie har gjort at Bunes
ble et kjært sted å besøke om somrene. Disse positive minnene har
satt sitt preg på oss etterkommere. Men først litt ...
Historikk
I 1882 kjøpte min oldefar, Nils Peder Jensen, stedet Bunes. Der
bosatte han seg sammen med sin hustru, Hansine Gurine og de fikk
mange barn, deriblant min bestemor, Angelikke Marie.
Angelikke Marie ble gift med Georg Kristian Gillesen og de overtok
hennes barndomshjem på Bunes. I nabohuset bodde Angelikkes bror,
Kristian og hans kone Hanna. Disse to familiene samarbeidet om de
praktiske gjøremål omkring livet på Bunes.
Angelikke og Georg fikk 5 barn, deriblant min far, Arild Edvard Gillesen
(15.05.1921 – 30.09.1999). Han var eneste sønn og nest yngste i
søskenflokken.
Året før min far gikk bort, leste han inn en kassett om oppveksten og
livet på Bunes. Hans ord og uttrykk kan for noen være vanskelig å
forstå, men jeg har likevel langt på vei valgt å beholde disse.
Min far forteller:
Det finnes papirer som viser at det har vært bosetning på Bunes fra
1700-tallet. Den første bosetningen var på Raen hvor man tydelig
kan se i steinene at det har vært båtfester. Vi har også sett
hustufter; en liten mur av stein som nå dessverre er borte. Steinene
er borte og jorda endevendt. Det var 2 hustufter på Raen, så havet
må ha gått helt opp dit. Det har sikkert vært fiskerikt med flyndre
bortover den slette sandbunnen. Senere ble bosetningen flyttet til
Bunesodden.
På Bunes er det et steingjerde som ble laget til beskyttelse av
buskapen mot ville dyr. Det er kjent at det har vært bjørn i Lofoten i
gamle dager. Det finnes også et slikt gjerde på Raen. Nedenfor
husene på Bunesodden, langs berget, er det murt opp et steingjerde
mot sjøen, helt fra naustet og innover. Oppå og inntil steingjerdet ble
det lagt jord. De fleste av disse steinene har nå glidd nedover berget
pga sjø og is. I ’landet’ på Bunes har det også bodd folk. Min mor
fortalte at det var et hus der hvor det bodde en som het Johan Olsen,
eller kanskje Ole. Huset er nå revet og ingen spor gjenstår.
Skolegang:
Skolen lå på Vinstad og de første par årene bodde jeg hos Olaf
Vindstad. Der hadde jeg det bra. Skoleperiodene varte i 3 uker
etterfulgt av 3 ukers opphold. Deretter gikk jeg hjem til Bunes etter
hver periode og senere gikk jeg hjem hver dag, uansett vær. Jeg
synes ikke det var så langt. Det tok 3 kvarter å gå fra Vinstad til
Bunes. Skoleårene gikk sånn passelig fort og det føltes som om det
ikke var så lenge mellom skoleperiodene. Den første læreren jeg
hadde het Ingrid Pedersen og hun var fra Kjerkfjorden. Senere hadde
vi en som het Valborg Seines og deretter en som het Langånes.
Jeg husker vi mange ganger var gjennomvåte når vi kom hjem eller til
skolen. På skolen var det å tørke trøyene rundt ovnen, for den
varmet nu så det var fryktelig - så det gikk nu det óg. Oljeklær var
det jo vanskelig å få tak i. Jeg tror faktisk ikke det fantes oljeklær til
barn. Jeg brukte oljearmer til voksne folk som jeg trakk oppover
føtterne og leggene så langt de rakk for å unngå å bli våt når jeg gikk.
Skoene måtte nu være såpass tett. Det var først i senere år at det
kom støvler på markedet, men de var nu jammen så veik at de tålte
ikke at man sømte i de før de ble lekk. Det var japanske støvler.
Elevene hadde hver sin dag å sørge for at klasserommene var varme
til skoleklassene skulle begynne. Hvert år kom det vedskøyte til
skolen med favnved. Da var det å manne seg opp og gå og ta imot
veden og kaste den opp og få han i hus.
Skolehuset står nu der den dag idag 1). Nå er det ingen unger som
går på skole der, den er nedlagt for lenge siden. Jeg tenker på hvor
mange mennesker som bodde i Bunesfjorden og på Vinstad i den
tiden jeg gikk på skolen. Mine kusiner Petra og Janny gikk samtidig
med meg, men de var eldre og gikk i en annen klasse. Totalt var det
4 klasser på skolen og elevene fra Rostad, Veineset og Tenneset kom
roende på mandager og var til lørdagene og rodde så hjem igjen.
På skolen hadde vi egen matbomme (bilde) med tørrmat i som vi
hadde stående på gangen. Det var nu ikke så rart i de, men det var
nu noe. Tørrmat måtte vi ha rikelig av. Kokt mat fikk vi hos
oppvarteren. Oppvarterne, eller pedellene som vi kalte dem, skulle
passe på oss. Vi hadde mange etterhvert, men de var ikke alle like
flinke. Det var mange munner å mette så det var både opp og ned
med middagen, men noe var det hver dag. Den besto i fisk eller kjøtt
som foreldrene la til. Vi spiste på jenteloftet, der jentene hadde sin
sovesal. Der var det køyer som var spikret fast rundt og oppover
veggene. Guttene lå ute på ”gluntloftet”.
Drikke var vann, og til å begynne med var det å drikke av ausa i
vannbøtta, men dette ble betraktet som usanitært etter datidens
system. Det ble da anskaffet en drikkefontene som sto i gangen og
som ble fylt med vann. Da var det å dra i ei snor så vannet sprutet
ut.
Jeg ble konfirmert da jeg var 14-15 år og ble samtidig døpt. Jeg
bodde da på Reine hos en familie som het Håkvik. Vi var 41 sjeler
som gikk til konfirmasjon i mai det året.
1) 1998
Matbommen som ble brukt på Vindstad skole.
Dagliglivet:
Tidlig om våren var jeg med far når vi rodde med juksa, et fiske som
varte til vi begynte slotta. Det var alltid tungt å ro, men vi drog nu
litt torsk som vi flekte og hengte opp. Det var ikke så aller verst
fortjeneste etter datidens normer. Det var jo også for så vidt lettvint .
Det var jo lyst og fint om kveldene og vi drog en 70 – 80 fisker hver
gang vi var ute. Men jeg skal si det var tung å ro iland på
morrakrøyken når vinden falt ut. 2) Så var det å flekke fisken og få
den på hjellene til tørking. Som regel ble tørrfisken fraktet til Reine
eller Møllerodden på den samme skøyta som kom med ved til Bunes.
Dette var som regel i juni måned. Den fisken som da ikke var tørr ble
båret til Vinstad og fraktet videre. Jeg kan huske at vi var med
råskjæring til Møllerodden. Hadde inntrykk av at denne fisken, som
var fisket på yttersida, var ettertraktet.
Nu skal vi snakke litt om ’dalkjørra’ - kjørrvær - for å komme til
Hermannsdalen. 3) Der har vi et godt merke på Bunes. Når vi er på
Bunes og han er spak eller stille i Holla 4) da er det også ’dalkjørra’.
Merkelig nok så kan du være hjemme på Bunes og se dalkjørra
akkurat som den er langs land i Hermannsdalen. Når havet er så
kjørr at du kan ro til Holla, da er det også ’dalkjørra’. Det kan skille
seg på vindretningen, men sjelden at det merkes.
Ved Santhanstider tok vi rundt ved fra Reine og til Bunes. Veden ble
ført på ei skøyta rundt Hellodden. Det tok ca 3 timer å gå med skøyte
fra Reine til Bunes. Da kom det folk som hjalp oss å ta veden på
land. Det var liksom den store festdagen når vi hentet ved. Den ble
ført i land på robåt og kastet opp på berget og der sto vi i rekke og
tok imot favn-vedskia og stablet den eller la den i en dunge. Vi fikk
en 2 ½ eller 3 favne ved hvert år. Det ble samtidig fraktet salt,
parafin og kull. Etterpå var det rømmegrøt. Det var bra mange
mennesker som var med og tok om ved. Så var det mat og kaffe og
kaffe igjen, før vi da tok og lastet ombord den fisken som skulle være
med tilbake.
2) Østavind/fralandsvind.
3) ’Kjørra’ er et uttrykk som ble brukt lokalt om hav-, vind- og bølgeforhold.
4) Holla ligger på sørsiden av Bunesvika på samme side som husene.
Det samme skjedde i Hermannsdalen. Det spurtes alltid om når
veden skulle fraktes, og da var det å dra utover og hjelpe til med å ta
den på land. I Hermannsdalen var det vanskeligere med
landingsforholdene, så det måtte være særlig godt vær for å ta veden
opp der.
Mange ganger var vi på vedtur selv på egen skøyte til Hamarøy og
kjøpte ved som vi førte til Reine. Det var en lang tur. Jeg tror skøyta
vår tok ca. 5-6 favner, men det ble aldri fraktet så mye rundt til
yttersida og Bunes. Det var ikke uvanlig for folk i Lofoten å gå på
vedtur til Hamarøy, så noen ganger kjøpte vi hos andre som hadde
vært der.
Når vedturen var gjort og vi var ferdige med det grøvste arbeidet så
var det forskjellig annet som skulle gjøres. Det var litt av hvert som
måtte tas vare på. Det var å reparere gjerder som manglet en streng
her og en streng der, eller en stein her og en stein der som var falt ut
i løpet av vinteren. Det var mange gjerder på eiendommen; på
Einangen, i Dalen, i Småsvanen, i Tinden og i Steinlia. 5)
Tidlig om våren, i mai, var det å ta møkra utover markene. Noe ble
kjørt på trillebår, men ellers bar vi det meste. Det var et tungt
arbeide å spre møkra utover jordene, men det måtte gjøres i god tid
før slotta skulle starte.
Slotta begynte vi med rundt 10.- 15 . juli. Da var det å slå gresset på
jorda, få tørket høyet og få det i hus, hvis ikke vinden tok det, noe
han var forherd til å gjøre. Vinden tok ofte det tørre gresset over
Hågen og utover havet. Når vi hadde gjort oss ferdige med å slå
jorda og fått det i hus, var det å tenke på slotta i Skjelvan. Det var
mye mer omstendelig å slå der. Det var nesten mer et sirkus enn
slotta. Der var det urolige havneforhold og bølgene gikk som regel
langt oppover bergene så det var nesten umulig å stå på føttene. Å
komme seg iland i Skjelvan var ikke så enkelt. Det var å lure seg nær
en hammar og hopp i land – én og én av gangen. Så måtte vi ta
båten oppover berget så sjøen ikke tok den mens vi var i slottmarka.
Det var ikke alle dager det var Skjelv-kjørra slik at vi kunne legge til
hvor vi ville. Vi så det på draget i sjøen når han ble sørvest og da
gikk bølgene langt oppover bergene.
Flyfoto av Skjelvan. I bakgrunnen ser vi deler av Bunes
5) Alle steiner, steinurer, lier, berg og sletter hadde sine egne navn.
Når vi kom på land i Skjelvan var det bare å skifte fottøy til
jerikolugga. Ta av seg på føttene, og kle på seg jerikoluggan og gi
seg av gårde. Jerikolugga var laget av brukte sjøvotter – godt tovet
sammen. For å lage jerikolugga ble tommelen klippet av og videre
bakover kruset. Så ble hælen sydd sammen og det ble satt band i, så
det ble som en sko på foten. Virkelig nydelig å ha på føtterne. Du
kunne springe på bergene der det var mengla uten å skjære deg.
Brukte du bare lester stakk mengla - som var kvass og lang –
igjennom, og det ble vondt å gå.
Høyet som ble slått ble som regel raket med det samme, spesielt når
det var god tørke. Det var ofte veldig varmt i Skjelvan. Jeg målte
aldri temperaturen, men det føltes noen ganger som nærmere 50
grader C. Sola skinte så varmt i liene at vi ble nesten svimle. Det var
lett å rake sammen høyet, det var bare å begynne oppi lia og rake
dungen laus så fór han ned igjennom og rakerne etter. Så var det å
pakke i sekker og legge under steiner til vi skulle føre høyet hjem.
Når arbeidsdagen var slutt og vi skulle hjem, var det å sette én mann
i båten og skyve den ut når 3. bølgen slo oppover berget. Var det litt
urolig hav, måtte han holde seg fast i tofta. Etter den 3. bølgen kom
2 mindre bølger og da måtte han som var ombord ta årene fatt og ro
mot land og hente oss. Vi måtte hoppe fra høye berg ned på
høysekker som var lagt til rette i båten. Det var ingen spøk.
Når vi skulle føre høyet fra Skjelvan måtte vi ha med en større båt og
det måtte være fint vær. Vi hadde en ½-4 roring og en 3-roring. Til
daglig brukte vi en færing som tok bare en 4-5 sekker, 3 sekker hvis
det var litt folk med. I ½-4 roringen var det plass til 14 sekker og i 3-
roringen 11 sekker. Det var tung å ro til Bunes med ½-4 roringen på
slep, for som regel var det vind oppover Bunesvika. Om
ettermiddagene, når vi kom hjem, kan jeg huske at det ofte føltes
kaldt siden ettermiddagssola ikke skinner på den delen av Bunes. Så
var det å ta høysekkene på land hvor det passet, enten i fjæra, på
odden eller lengre opp, og bære sekkene i høysjåen og ha det
sammen med det andre høyet, og da delte vi likt med min onkel,
Kristian.
Etter at kunstgjødsel ble tatt i bruk kunne vi komme opp i 200
høysekker på hver part. Det ble regnet 30 sekker per ku og 10 sekker
per sau. Vi hadde som regel 2 kyr, 1 okse og 8-10 sauer. Med
kunstgjødselen ble liene i fjellet og rundt på Hågen dyrket opp.
På Bunes brukte kvinnene dankere når de gikk til melking i
sommersesongen. De var laget som et dankar-spann og var flat mot
ryggen med 4 fatler i for å kunne bære den på ryggen. Kyrne kom
ikke ned til melking. De gikk opp i de høgste fjellene og måtte melkes
der, så det var en hel marsj å gå til melkings - morgen og kveld.
Ettersom sommeren led utpå ble melkemengden så stor at vi greide
ikke å bruke alt. Så var det å separere melken og ha sjørret i tynna.
Skummamelken som det ble sjørr av var det kalvene som drakk.
Når den ordinære slåtta var gjort, gjorde vi ”skrapslåtta” rundt
omkring. Da slo vi oppe i Skaret, på Trolldalssletta, i Tinden og i
Benkan. For om vi kunne få oss et saufor ekstra var det vår gevinst,
for den ordinære slotta var slutt og dermed også slutt på delingen av
høyet. Det ble nedlagt mye arbeid i å få nok høy. Jeg husker at vi slo
nesten til snøen kom.
Bestefar, Nils Peder Jensen, nedla et stort arbeide på Bunes. Han
kjøpte fisk - for jeg har funnet fisk-seddelbøker med hans navn på.
Han kjøpte og hengte og bar senere den tørre fisken innover og solgt
den. Han bygde på huset med ei stue, et loft pluss en sjå. Videre
bygde han Kristians, den eldste sønnens hus. Det var stort sett
raktømmer han bygde med. Videre bygde han på fjøset, naustet og
bygde sjysjåen. Alt dette gjorde han fra han kjøpte Bunes i 1882 til
han døde i 1907.
Mine besteforeldre, Nils Peder og Hansine Gurine Jensen, fikk mange
barn, men 2 av døtrene døde i tuberkulose og 2 av sønnene, Oscar og
Amandus, omkom på havet og den yngste sønnen, Ingolf, falt på
berget ovenfor huset og slo seg så han døde av det. Det ble sagt at
bestefar, Nils, ikke ble mere mann etter at sønnene kom bort. Min
mor, Angelikke, fortalte at de fant Oskar i båten, men at Amandus ble
borte på havet. Oscar hadde bundet håndleddet fast rundt tollene for
at han ikke skulle bli borte. De fant båten dagen etter, drivene på
Nord-Skjelvsteinvika. Oscar var god kamerat med en som het Julius
Kunse. Julius kom til Bunes dagen etter forliset og fortalte at han
hadde drømt om forliset om natta. Han sa at det siste han så av han
Amandus var at han satt på seglet og skar av vantan. Det viste seg
når de fant båten at vantan som var av stålvire, var kuttet. Han
fortalte videre at båten rekte forbi Skjelvsteinen to ganger - så nært
at de kunne ha hoppet ut og svømt i land, men de var ikke
svømmedyktige. Julius fortalte så nøyaktig hvordan det hadde gått
for seg og at Oscar og Amandus sang salmen ”Den store hvite flokk vi
ser”.
Alt dette fortalte min mor og jeg tviler ikke på at det er sant. Det var
forferdelig å miste to gutter i sin beste alder. Bestefar lå mye til
sengs etterpå og døde i forholdsvis ung alder; han ble 58 år og
bestemor 57 år. Amandus var født i 1887 og Oskar i 1884. De
omkom begge den 3. mai 1905. Båten de brukte da de omkom var
en færing som også vi brukte. Det var både mastre og segel på den,
men vi fikk aldri lov til å reise mastra så den ble aldri mere brukt.
Forliset satt djupt i. Den yngste sønnen, Ingolf, var bare 5-6 år da
han slo seg på berget så han døde av det. Ingolf var født i 1898.
Berith Gillesen
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Fiskeværet Å og væreierfamilien
Tekst: Ottar Schiøtz
I flere hundre år utgjorde handel med fisk fra nord helt opp mot 80 % av landets samlede eksportinntekter, men fra 1300 til 1750 kontrollerte
«Den tyske Hansa» i Bergen handelen med lofottorsk.
Fra 1750 fikk vi friere handel. Lokale handelsmenn kjøpte, eller leide fiskeværene og ble etter hvert viktige menn i sine vær. Dette såkalte
"væreiersystemet" utviklet seg særlig sterkt fra 1830-tallet og utover mot år 1900.
Jektestyrmann Johan Ellingsen av adelsslekta Benkestok, kom til Å fra Hustad i Lødingen. I 1842 giftet han seg med handelsmann Maas' datter på
Å og ble etter hvert en av Lofotens mest betydelige væreiere.
Godt fiske i 1905-19 gav flere innbyggere, og store inntekter til væreierne. I 1907 kom Borghild Skeibrok til Sørvågen, som huslærer for
telegrafbestyrer Øwres barn. Hun ble i 1909 gift med væreiersønnen på Å, Sigurd Halvdan Ellingsen, og de flyttet inn i det nybygde prakthuset,
Bekkhaugen. Takket være fiskere og husmenn under dyktig ledelse, ble fiskeværet Å bygd opp, med hus for egen familie, tjenestefolk, dyr og
avling. Og for å få fisk og fiskere til været satte disse Lofotens stormenn opp et stort antall nye rorbuer og hjeller. Råfisklova til fordel for fiskerne
fratok i 1938 væreierne retten til å bestemme fiskeprisene, og etter 1945 forsvant så væreiersystemet.
Foto: (c) Robert Walker
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Fiskeværet Å og væreierfamilien
Tekst: Ottar Schiøtz
I flere hundre år utgjorde handel med fisk fra nord helt
opp mot 80 % av landets samlede eksportinntekter, men
fra 1300 til 1750 kontrollerte «Den tyske Hansa» i Bergen
handelen med lofottorsk.
Fra 1750 fikk vi friere handel. Lokale handelsmenn
kjøpte, eller leide fiskeværene og ble etter hvert viktige
menn i sine vær. Dette såkalte "væreiersystemet" utviklet
seg særlig sterkt fra 1830-tallet og utover mot år 1900.
Jektestyrmann Johan Ellingsen av adelsslekta Benkestok,
kom til Å fra Hustad i Lødingen. I 1842 giftet han seg med
handelsmann Maas' datter på Å og ble etter hvert en av
Lofotens mest betydelige væreiere.
Godt fiske i 1905-19 gav flere innbyggere, og store
inntekter til væreierne. I 1907 kom Borghild Skeibrok til
Sørvågen, som huslærer for telegrafbestyrer Øwres barn.
Hun ble i 1909 gift med væreiersønnen på Å, Sigurd
Halvdan Ellingsen, og de flyttet inn i det nybygde
prakthuset, Bekkhaugen. Takket være fiskere og
husmenn under dyktig ledelse, ble fiskeværet Å bygd
opp, med hus for egen familie, tjenestefolk, dyr og avling.
Og for å få fisk og fiskere til været satte disse Lofotens
stormenn opp et stort antall nye rorbuer og hjeller.
Råfisklova til fordel for fiskerne fratok i 1938 væreierne
retten til å bestemme fiskeprisene, og etter 1945
forsvant så væreiersystemet.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Tema
Kunst
Klingenberg ca 1930
Malt av Hans Seivåg. (Han ryddet buene etter
sesongen og tok are på malingsrestene som
han så kunne male slike bilder med.)
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Lensmannsetaten i Flakstad
og Moskenes 1715 - 2001
Av Jens Arne Gjertsen
Den såkalte "øvrigheten" har i lange tider vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra den allmenne kvinne og mann. Etter
hvert som tidene skiftet, og lensmenn likeså, har hver enkelt av øvrighetens menn på forskjellig vis satt spor etter seg. Disse
«lovlydige» herrer hersket med uinnskrenket makt over folk og fe, og hadde i henfarne tider en streng justis, særlig over
fattigfolk. Det var jo dem det var mest ille for når lensmannen kom for å ta pant i det lille de eide. Og kanskje «den lille mann»
hadde størst respekt for embetsmakta. Men av og til ble det jo vist ete rimelig hensyn, avhengig av hvilken person som
bekledde disse stillingene.
De små anekdotene som kommer frem etter hvert som lovens menn blir nevnt, er slikt som huskes om den enkelte og som
fortelles, gjerne med en viss skadefryd, enten historien er sann eller ikke.
De første øvrighetspersoner i lensmannsstilling som vi kjenner til var:
Baltzer Bjørnsen – 1715 - 1733
Bjørn Baltzersen – 1734 - 1751
Anders Pedersen – 1752 - 1759
Anders Pedersens enke – 1760 - 1761
Jens Gjertsen Holst – 1761 - 1764
Hans Gregersøn – 1765 - 1772
Michel Henricssøn – 1773 - 1791
I 1792 ble Bjørn Ursin Andersen ansatt i vårt distrikt. Han er registrert i folketellingen i 1801 som bonde og lensmann. Han
var født i 1752, og var gift med Margrete Jonsdatter Falch. De hadde hus på Ramberg, og i tillegg til sitt embete drev Andersen
også et gårdsbruk. Ekteparet hadde tre barn, og leide to drenger og en tjenestepike. Dessuten hadde lensmannen dette året
to "delingventer" (forbryter som sitter fengslet og skal dømmes, straffes) i sin varetekt, ei enke på 61 år og hennes sønn på 19
år. Disse to satt i kasjotten for ett eller annet brotsverk. Lensmann Andersen forlot Flakstad i 1802, og etter han fungerte
følgende embetsmenn i lensmannsstillingen:
Tosten Iversen – 1802 - 1818
Christopher Christensen – 1818 - 1821
Johan Brygman – 1821 - 1829
Michael Beier – 1829 - 1841
Videre fra årene 1841 og utover er desverre kunnskapen om dem som bekledde lensmannsstillingene mangelfulle. Vi må helt
til 1865 for å finne lensmann Carl Bentzen f. 1830. Bentzen var fra Skien og var gift to ganger, først med Anna Stabell fra
Molde, og i 1875 gift med Elise Bentzen fra Kristiansund som da var 20 år. Lensmannssete var i Sjurgården på Fredvang. Carl
Bentzen hadde det ettermæle at han var en hardhendt øvrighetsperson som gikk hardt fram mot fattigfolk når de ikke kunne
betale skyld og skatt. Selv drev han gård og jord slik at han i 1875 er notert for to hester, en okse, ti kyr, fire kalver, femti sauer
og to griser. Han hadde embetet til 1880.
Nils Andreas Arentzen overtok lensmannsembetet i 1880. Han kjøpte eiendommen "Klippenberg" på Ramberg fra Benjamin
Lorentzen i 1883, og i følge skjøtet betalte han den nette sum av 1.600 kroner. Arentzen og en sønn omkom på havet i embeds
medfør i 1895.
Lensmann Martin Wiik overtok stillingen etter Arentzen og leide "Klippenberg" av enkefruen fram til 1920. Wiik var med og
stiftet Flakstad Sparebank i 1916, og satt også i styret til 1920. Da det russiske lasteskipet "Suvaroff" strandet på Skarvholmen,
hadde lensmann Wiik en viktig oppgave med å holde ro og orden rundt forliset. Mannskapet ble berget, men lasten ble utsatt
for rov og ran. Vraket ble så slept inn på Haugbukta på Vestvågøy og lå i fjæra der til det rustet bort. Vi nevner at den tidligere
eieren av "Klippenberg", Benjamin Lorentzen, flyttet tilbake til Ramberg og kjøpte eiendommen igjen for 4.000 kroner.
Fra og med 1920 fungerte følgende lensmenn:
M. N. Mentzoni – 1920 -1928
Lauritz Hansen – 1928 - 1938
Knut Rørtveit – 1939 - 1940
I krigstiden 1940 - 1945 ble stillingen utnevnt av tyskerne
Lauritz Hansen – 1945 1954
Torleif Torbjørnsen – konst. 1951 - 1955
Asbjørn Aune kom som lensmann til Ramberg i 1955. Han var fra Bindal og gift med Liv Dahlsvåg fra Tjøtta. Aune var spesielt
opptatt av skogplanting, og sto for planting av sitkagran rundt lensmannsgården han hadde bygd på Ramberg. Etter hvert
oppdaget han at også haren likte de nyplantede granene, og ble en ivrig jeger som stadig var på jakt etter den forhatte
gnageren. Da dette ble kjent var det noen spøkefugler som satte opp en frossen hare mot en av buskene i hagen hans, og ikke
lenge etterpå ble dette observert og skutt på. Men om det var mørkt eller sikten dårlig, vites ikke. Haglspruten gikk i hvertfall
inn i dørkarmen hos naboen. Asbjørn Aune ble ansatt som lensmann i Vågan i 1977 og flyttet til Svolvær.
I 1977 ble Gunnar Hansen, senere tok han navnet Ringkjøb, tilsatt som lensmann i Flakstad og Moskenes. Han er gift med Liv
Hennie f. Pedersen, og var i stillingen til 1984 hvor han overtok i Vågan etter Asbjørn Aune.
Deretter var Ole Gustav Årnes tilsatt i stillingen i 1985, og så bekledde Bjørnar Aune (Asbjørn Aunes sønn) stillingen fram til
1990.
Siste lensmann i Flakstad ble Asbjørn Sjølie. Han tiltråtte i 1990 og beholdt stillingen til lensmannskontoret på Ramberg ble
lagt ned den 30. juni 2001 og lagt under Vestlofoten lensmannsdistrikt på Leknes.
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Kunst
Klingenberg ca 1930
Malt av Hans Seivåg. (Han ryddet buene etter
sesongen og tok are på malingsrestene som
han så kunne male slike bilder med.)
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Lensmannsetaten i Flakstad
og Moskenes 1715 - 2001
Av Jens Arne Gjertsen
Den såkalte "øvrigheten" har i lange tider vært gjenstand
for stor oppmerksomhet fra den allmenne kvinne og
mann. Etter hvert som tidene skiftet, og lensmenn likeså,
har hver enkelt av øvrighetens menn på forskjellig vis satt
spor etter seg. Disse «lovlydige» herrer hersket med
uinnskrenket makt over folk og fe, og hadde i henfarne
tider en streng justis, særlig over fattigfolk. Det var jo dem
det var mest ille for når lensmannen kom for å ta pant i
det lille de eide. Og kanskje «den lille mann» hadde størst
respekt for embetsmakta. Men av og til ble det jo vist ete
rimelig hensyn, avhengig av hvilken person som bekledde
disse stillingene.
De små anekdotene som kommer frem etter hvert som
lovens menn blir nevnt, er slikt som huskes om den
enkelte og som fortelles, gjerne med en viss skadefryd,
enten historien er sann eller ikke.
De første øvrighetspersoner i lensmannsstilling som vi
kjenner til var:
Baltzer Bjørnsen – 1715 - 1733
Bjørn Baltzersen – 1734 - 1751
Anders Pedersen – 1752 - 1759
Anders Pedersens enke – 1760 - 1761
Jens Gjertsen Holst – 1761 - 1764
Hans Gregersøn – 1765 - 1772
Michel Henricssøn – 1773 - 1791
I 1792 ble Bjørn Ursin Andersen ansatt i vårt distrikt.
Han er registrert i folketellingen i 1801 som bonde og
lensmann. Han var født i 1752, og var gift med Margrete
Jonsdatter Falch. De hadde hus på Ramberg, og i tillegg til
sitt embete drev Andersen også et gårdsbruk. Ekteparet
hadde tre barn, og leide to drenger og en tjenestepike.
Dessuten hadde lensmannen dette året to "delingventer"
(forbryter som sitter fengslet og skal dømmes, straffes) i
sin varetekt, ei enke på 61 år og hennes sønn på 19 år.
Disse to satt i kasjotten for ett eller annet brotsverk.
Lensmann Andersen forlot Flakstad i 1802, og etter han
fungerte følgende embetsmenn i lensmannsstillingen:
Tosten Iversen – 1802 - 1818
Christopher Christensen – 1818 - 1821
Johan Brygman – 1821 - 1829
Michael Beier – 1829 - 1841
Videre fra årene 1841 og utover er desverre kunnskapen
om dem som bekledde lensmannsstillingene mangelfulle.
Vi må helt til 1865 for å finne lensmann Carl Bentzen f.
1830. Bentzen var fra Skien og var gift to ganger, først
med Anna Stabell fra Molde, og i 1875 gift med Elise
Bentzen fra Kristiansund som da var 20 år.
Lensmannssete var i Sjurgården på Fredvang. Carl
Bentzen hadde det ettermæle at han var en hardhendt
øvrighetsperson som gikk hardt fram mot fattigfolk når de
ikke kunne betale skyld og skatt. Selv drev han gård og
jord slik at han i 1875 er notert for to hester, en okse, ti
kyr, fire kalver, femti sauer og to griser. Han hadde
embetet til 1880.
Nils Andreas Arentzen overtok lensmannsembetet i
1880. Han kjøpte eiendommen "Klippenberg" på Ramberg
fra Benjamin Lorentzen i 1883, og i følge skjøtet betalte
han den nette sum av 1.600 kroner. Arentzen og en sønn
omkom på havet i embeds medfør i 1895.
Lensmann Martin Wiik overtok stillingen etter Arentzen
og leide "Klippenberg" av enkefruen fram til 1920. Wiik var
med og stiftet Flakstad Sparebank i 1916, og satt også i
styret til 1920. Da det russiske lasteskipet "Suvaroff"
strandet på Skarvholmen, hadde lensmann Wiik en viktig
oppgave med å holde ro og orden rundt forliset.
Mannskapet ble berget, men lasten ble utsatt for rov og
ran. Vraket ble så slept inn på Haugbukta på Vestvågøy og
lå i fjæra der til det rustet bort. Vi nevner at den tidligere
eieren av "Klippenberg", Benjamin Lorentzen, flyttet
tilbake til Ramberg og kjøpte eiendommen igjen for 4.000
kroner.
Fra og med 1920 fungerte følgende lensmenn:
M. N. Mentzoni – 1920 -1928
Lauritz Hansen – 1928 - 1938
Knut Rørtveit – 1939 - 1940
I krigstiden 1940 - 1945 ble stillingen utnevnt av tyskerne
Lauritz Hansen – 1945 1954
Torleif Torbjørnsen – konst. 1951 - 1955
Asbjørn Aune kom som lensmann til Ramberg i 1955.
Han var fra Bindal og gift med Liv Dahlsvåg fra Tjøtta.
Aune var spesielt opptatt av skogplanting, og sto for
planting av sitkagran rundt lensmannsgården han hadde
bygd på Ramberg. Etter hvert oppdaget han at også
haren likte de nyplantede granene, og ble en ivrig jeger
som stadig var på jakt etter den forhatte gnageren. Da
dette ble kjent var det noen spøkefugler som satte opp en
frossen hare mot en av buskene i hagen hans, og ikke
lenge etterpå ble dette observert og skutt på. Men om det
var mørkt eller sikten dårlig, vites ikke. Haglspruten gikk i
hvertfall inn i dørkarmen hos naboen. Asbjørn Aune ble
ansatt som lensmann i Vågan i 1977 og flyttet til Svolvær.
I 1977 ble Gunnar Hansen, senere tok han navnet
Ringkjøb, tilsatt som lensmann i Flakstad og Moskenes.
Han er gift med Liv Hennie f. Pedersen, og var i stillingen
til 1984 hvor han overtok i Vågan etter Asbjørn Aune.
Deretter var Ole Gustav Årnes tilsatt i stillingen i 1985, og
så bekledde Bjørnar Aune (Asbjørn Aunes sønn)
stillingen fram til 1990.
Siste lensmann i Flakstad ble Asbjørn Sjølie. Han tiltråtte i
1990 og beholdt stillingen til lensmannskontoret på
Ramberg ble lagt ned den 30. juni 2001 og lagt under
Vestlofoten lensmannsdistrikt på Leknes.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
SØRVÅGEN
Kåseri på Sørvågen Bedehus og Fiskarheim l.april 2017.
1 Innledning
Å fortelle om gamle daga på Sørvågen e ei vanskelig oppgave når de fleste som sett i salen e på samme alder
som me og mange har sansynligvis en beire hukommelse enn e har. Men så e det nu han derre Svenn Asbjørn som
har en fabelaktig evne til å overtale folk. Resultatet e nu at e sett her å må prøve å gjøre det beste ut av det. Oppdraget
gikk også ut på å trekke linjan fram tel dagens situasjon i lokalsamfunnet og e skal jo forsøke å få med litt av
dette også.
2 Skole og helsestell
Sørvågen var tidlig ute med det meste. Vi fikk telegrafen i 1906. Ungdomslag, skytterlag, ungdomshus og
skytebane i omtrent samme tidsepoke, slik at det var et rikt foreningsliv allerede for over hundre år siden.
E kan jo starte med å fortelle litt om skole og helsestell. E begynte på skola i 1938. Vi var over 30 eleva som begynte i
l.klasse. E mein vi var 32. Tenk det, 32 førsteklassinga som alle bodde på strekninga Moskenes - Å. Hell og
Refsvik haddde egen skole på Hell .. Vi hadde en relativt god skolebygning og vi hadde 7 delt skole. I 2. etg
regjerte ho Naya, i l.etg lører Lie.
Begge to var døktige lærera som holdt en streng justis. Vi var nu som unga flest og dreiv nok på med en del
ramp streka ..
E må fortelle en liten episode som skjedde i 6.klasse. På katetret sto det en blyartspisser. I storfriminuttet var
det tomt for eleva og han Lie var ute. Vi var da en liten gjeng som fant på at vi skulle fylle blyantspisseren
med is og snø og så fyrte vi godt i ovnen. Så skjedde det som måtte skje. Han Lie brukte å stryke handa over
katetret og nu ble han plutselig våt på handa.
Det var nesten umulig å oppdage hvor vannet kom fra og ansiktsfargen ble mørkere og mørkere. Da han tilslutt løste mysteriet eksploderte han fullstendig, men han fant aldri ut av hvem syndebukkene var. I ettertid
angret e på at e skulle være med på å terge en lærer som gjorde sitt beste for å hjelpe oss til litt kunnskap.
Ellers var det nok sånn at skola var mest før de som var motivert for lærdom og ganske flink.
De andre falt dessverre mye utenfor. For min egen del har e bare gode minna fra skola på Sørvågen.
Sanitetsføreninga var den drivende kraft i helsestellet. Sykestua og ho søster Marie var selve krumtappen i helestellet. Ho var alltid tilstede natt som dag. E kan ikke tenke me at ho hadde noe sånt som fritid ..
Ja, og så var det doktoren da som hadde sete i Sund. Han dekket to kommuner med nesten 5000 menneska. Det e nesten utrulig at det gikk an. Kvær onsdag hadde han kontordag på Sørvågen og da var venteværelse,
gangen og gjeme trappa opp tel 2 .. etg.full av folk. Og doktoren dro aldri før alle hadde vært inne på kontoret. I dag, 4 lega på hal parten av befolkningen. Og doktoren kom også på sykebesøk, natt som dag i all slags vær. I dag
kommer du ikke til lege etter kl4 og slett ikke i helgene. Sykebesøk er en ukjent ting.
3. De harde 30-åran
30-åran va en frøkte1ig vanskelig tidsperiode med stor fattigdom. E kan prøve å illustrere det med et lite eksempel.:
Lite vei var det på Sørvågen og den stoppa ved Lie-gården. Det ble satt i gang et prosjekt som gikk ut på å bygge en smal vei fra Lie-gården opp til bakketoppen ved hjelp av såkalt nødsarbeid. De som deltok i
arbeidet fikk 25 øre pr.time. Basen, han Karolius Edvardsen, hadde 35 øre. E trur arbeidet pågikk et par hausta, For å få grusa ei stripa midt etter veien, satte han far en dory opp i Sørvågvannet, fylte den med
tomme linstampa, rodde opp til stormyra og så fylte de stampan opp med røgrus . Nede ved veien sto hesten til han Josef i Flathaugen med vogn som de satte stampan oppi og så ble grusen kjørt ut til veien. Kofør e
huska dette så godt: E fikk sett i skotten på doryen og i hestvogna, en kjempeopplevelse for en 5-6 åring.
I 1936 ble behovsprøvd alderstrygd innført. Bestemora mi fikk innvilget 40 krona pr år.Men så var de en liten hake ved det. Om våren kom han Hartvik i Besselvåg hamlandes over vågen(han rodde aldri) for å
hente skatten. Den var på 5, altså 2 krona. Nu var det jo sånn at ho bestemor hadde svidd av trygda si for lengst i kamferdrops og kongo te, så det var nok han far som måtte dekke skattekravet På denne tia var
det direkte nød hos enkelte utsatte familia. Fattigkassen hadde lite midla og det var dessutenei stor skam å benytte seg av den.
I 36 var det så ille at flere tusen feskera ble heimsendt på statens bekostning. Det kunne være at fesket slo feil p.g.a. dårlig vær og at fesken ikke kom inn til Lofoten. Men mest skyldtes det nok at feskeran va
fullstendig i "lomma" på kjøperan. De fikk så lite for fesken at de vart skyldig på kosten. Som en direkte følge av elendigheta fikk vi i 1938 Råfiskloven som sikra feskeran en fornuftig minstepris. V år sambygding,
Sigurd Hamran, var en av pioneran som fikk loven vedtatt mot stor motstand fra kjøperan. Nu står denne loven og andre fiskerilova i fare for å bli fjerna. Lykkes disse kreftan trur e det på nytt blir vanskelig å være
feskar.
Ungan måtte tidlig hjelpes til i familien. Knytting av sperrgam, knopping av forsyn og binding av kavelhu var arbeid som vi kunne utføre. Sånt arbeid kunne utføres i kjøkkenet,så sparte man oppvarming av bua.
Men når telner skulde skytes på garnstrengan så måtte de ned i storbua. E ble satt i koya og min oppgave var å legge tråd i garnnålan. Det gikk unna på garnnålan når 5-6 mann satt og skaut telner på
gamstrengan. Glunten i koya ble ofte glemt når det blei fortalt historia som ikke var ment for bameøra som sto på stelk inntil far min gjorde et tegn mot koya og sa at nu måtte de skjerp se.
4 Krigstia
Som unga forsto vi sikkert lite av krigens alvor. Det fantes heller ingen informasjon og de voksne snakka lite om det. Men krigen kom bokstavelig talt inn til studøra hos oss under raidet fra England i jula 1941 og
den hendinga huska e godt. E huska spesielt barkassan som kom inn vågen med Øksnevad på høyttaler som fortalte at nå var vi frigjort fra okkupasjonen.
E huska spesielt en barkasse som satte en tropp på land på kaia hos oss og soldatan som sprang forbi huset før de forsvant over hauen til Sørvågen. Men aller mest huska e kaoset på Sørvågkaia da masse folk valgte
å rømme til England da de dro 4. eller 5.juledag etter å ha sprengt telegrafmasta og tatt med seg noen tyskera som var stasjonert på fyret. E glem heller ikke nedbrenninga av husan til de som hadde flykta da
tyskeran kom telbake. Spesielt huska e brenninga av huset til Aksel Olsen. Da sto vi ungan på storhaugen å så på at tyskeran kasta inn branngranater gjennom vinduan til huset sto i full fyr. E syns det va fælt å sjå
på. Trist var
det også å komme på skola etter nyttar til mange tomme pulta.
Nu må dokker ikke sett med inntrykket av at alt var bære trist under krigen. Livet gikk sin gang med vekselvis skolegang og linegning i bua. Dessuten fant vi jo på en masse moro sjøl.
E må førtell om episode som foregikk i huset vi nu e samla i. Under krigsåran så hadde vi en gutteklubb som dreiv med mange aktiviteta
I 13-14 års alderen så vi atjentan var flink til å danse. Det hadde vi lyst til å lære. Men vi måtte ha en plass å være. Vi oppdaga at loftan på bedehuset var ledig og så bar det til han Hartvik i Besselvågen for å
prøve å få lånt romman for en kveld. Utrolig nok så fikk vi det,.
men vi nevnte selvfølgelig ikke dans med et ord. En skaffet frem en grammofon og sjøl "tyvlånte" e noen 78-plater fra bror min. Så ba vi inn
tre-fire jenter og når de hørte om dans så kom de jo størtanes. Ikke ante de at det var danseopplæring som skulle foregå.
Danseopplæringa starta opp med han Reidar Andresen og han Jens Book Jensen men å påstå at opplæringa var vellykket e vel å strekke det litt langt. Men da Gerd og Otto ble lagt på "tallerkenen" hadde jentan fått
nok. De forlot dansegallaen.
I ettertid har e tenkt på at det neppe var musikken som fikkjentan til å stikke av. Vi såjo ikke akkurat ut som noen danseløva der vi vi svinsa rundt i knenikkersa og utslitte beksømsko.
En annen "sport" som vi dreiv med på den tida var å lure oss inn på voksenkino. Det var gammelonkel min, han Kristian Rask, som var billettør og han var en streng herremann som det ikke var lett å komme forbi.
Under krigen var det rasjonering på omtrent alt og tobakk var selvfølgelig strengt rasjonert. Han Kristian var avhengig av skråtobakk og han tygde på det meste som likna ei skrå. Dette kunne vi utnytte. Det bar
igjen av gårde til han Hartvik i Besselvågen. Vi viste at han hadde rasjoneringskort på tobakk men at han ikke brukte den sjøl. Jeg husker ikke hvordan, men vi klarte å "klire" til oss ei fin skrå.
Vi stilte oss i kinogangen og ventet til alle var gått inn. Så dro vi fram skråa og han Kristian blei helt blank i auan og skjønte hintet uten å stille plagsomme spørsmål.
"Sett dokker på bakerste benk så ikke han Fritz Flathaug får sjå dokker før då bli det et frøktelig spetakkel" (Fritz Flathaug var kinomaskinist.)
5 Næringsliv
I 1947, som e det beste Lofotfisket noensinne, va Lofotkvantumet på ca 220000 tonn rund vekt. Mot ca 60000 tonn i 2015 På samme tid hadde vi en avansert fabrikk på Moskenes med over 100 arbeidstakere,
hermetikkfabrikk på Å og 24 små og store fiskemottak fra Hamnøy til Å. Statistikken fortell videre at i 1949 bodde 2102 folk i kommunen. I dag e folketallet praktisk talt halvert.
Samme år va det i hele kommunen registrert 13 hesta, 387 storfe, 1316 saua, 12 grisa og 958 høns. I dag har vi knapt nok ei høna igjen i kommunen. Med ei sånn utvikliong som vi har hatt er det ikke det minste
rart at kommunen e konkurs.
I 1956 skjedde noe svært viktig på Sørvågen. Vi fikk vannverket. Mange ildsjeler sto bak dette tiltaket. En av dem var ordfører og stortingsmann Sigurd Hamran. Han va en god mann å ha på stortinget bl.a.for å få
finansiering til Vannverket ..
Her må e ta et lite sidesprang å fortelle om en episode som viser hvilken raus og fargerik person Sigurd Hamran var.
I slutten av 1950-årene fikk vi etablert en liten hermetikkfabrikk på Oddan. Vinteren 1963 skulle vi bl.a.produsere hermetisk torskerogn. Emballasjen var innkjøpt og finansiert med lånemidler.I januar fikk jeg
innkalling til 3 ukers repetisjonsøvelse i militæret. Jeg skulle møte i Narvik i februar akkurat i det tidsrom rognen skulle produseres. Jeg ble ganske fortvilt og i min fortvilelse ringte jeg Sigurd Hamran på
stortinget. Jeg forklarte situasjonen og sa at jeg hadde skrevet en søknad til bataljonsjefen og ba ham om å bekrefte at det jeg hadde sagt i søknaden var korrekt og at han anbefalte søknaden om fritak til frammøte.
Jeg sa også at jeg
hadde lagt ved frankert konvolutt og at det bare var å putte søknaden i konvolutten å legge den i postkassen.
Det gikk knappe to uker så fikk jeg brev fra obersten i Narvik om at jeg var fritatt for fremmøte og at jeg tillegg var strøket i de militære ruller for all fremtid. Tilslutt fikk jeg gjennom noen harmdirrende
setninger beskjed om at jeg hadde oppført meg tarvelig som hadde gått direkte til forsvarsministeren for å bli fritatt for militærtjeneste.
Om sommeren møtte e Hamran på Sørvågkaia. Han sto under utbygget å diskuterte med feskeran. "Hei Sverre" ropte han. "Korsen gikk det, fikk du fritt fra militæret?" "Jada, det fikk e og tusen takk ska du ha førr
jobben" svarte e. "Ja du skjønna, e tok heile skiten og gikk opp til han sjøl med det.
Han sjøl var forsvarsminister Gudmund Harlem, far til en kjent dame med navn Gro Harlem Bruntland.
Opp gjennom 60 og 70 åran ble det gjort et stort arbeid for å få mere av fisken foredla på anleggan i kommunen noe vi i noen grad lykkes med. Det ble skapt mange hel årlige arbeidsplasser noe som e helt
nødvendig for at et lokalsamfunn skal fungere. Vårt største fortrinn var at vi hadde fisk av god kvalitet.
I dag går vi motsatt vei. Fisken pumpes opp fra store fartøy tillandanlegg som har trailere på rekke og rad som lastes med ubearbeidet fisk, Filetmaskinene er borte. Flekkemaskinene selges og kvaliteten går bare en
vei; nedover. I følge kjøper i Madrid va 15 av norsk fisk av god kvalitet.. 30 kunne til nød brukes. Resten av fisken var under en hver kritikk. Opplysningene hentet fra Dagsrevyen. Det er nå nesten bare fisk til
henging som blir produsert i vårt distrikt i en 5-6 uker på vinteren.
For å sette det litt på spissen så er vi snart tilbake på kong Øystens tid.
Man må nesten lure på om vi er rammet aven katastrofe. Svaret på det er nei. Havet er fullt av fisk men de unge blir utestengt fra fiskeryrket. Med minimal rekrutering blir det bare noen få store trålerfartøy igjen
som får eksklusiv rett til fiskebestandene.
På denne måten vil de små stedene langs kysten bli avfolket. Se bare på Å, Tind og Bogen så skjønn dokker ka e mein.
Heile denne negative utvikla skyldes en spillvill fiskeripolitikk satt i sene av topppolitikere i regjeringskvartalet gjennom mange år.
Nu har man også satt i gang tråling etter rauåta rett utaførr studøra våres og når man i tillegg skal begynn å bore etter olje på verdens største gytefelt for torsk, hyse, sei og sild helt opp i fjæresteinan på Røst, så
har man gjort et kjempearbeid for å avfolke de små og livskraftige fiskeværan som e selve grunnpilaren i den nord-norske bosettinga.
Ett av de største fortrlnnan bygda våres har e naturen rundt oss. Helt fra e va guttonge har e elska å ta bambusstanga på nakken å vandre opp i vannan på jakt etter ørretten. Det va aldri så nøye med størrelsen på
fangsten, men tenk på den roen og gleda det e å bære legg se ned å spise blåbær direkte fra løngen å holde et lite øye med korka som lå å duppa på vannflata. Det einaste du hørte va stillhet og kanskje et lite sus fra elvan
omkring de. E håpa selvfølgelig på at også kommende generasjona skal få nyte godt av den samme naturen, men det ser ikke så lovandes ut. Sterke krefta har lagt skumle planer om å legge de siste elvene vi har i
rør for å
produsere strøm vi ikke har bruk for. E håpa sterkt at ungdommen ser galskapen og sett en stopp for ei slik utvikling. slik at bygda også i framtia kan bli ei trivelig bygd å bo i.
Å være fisker er, og har alltid vært, et farlig yrke. Det er bare noen dager siden tre menn ble berget i siste liten fra et forlis i Moskenesstraumen. Heldigvis har vi i dag et flott redningskorps som gjør en fantastisk innsats
for å berge sjøfolk i havsnød.
For 80-90 år siden var situasjonen en helt annen. Båtene var gjeme skrøpelige med små og veike motorer. Det fantes knapt et livbelte om bord i fiskebåtene. Det var slett ikke uvanlig at familieforsørger og en eller
to av de eldste sønnene var på samme båt.
Hjemme satt kona med mange unger og ventet i spenning på at båt og mannskap skulle komme velberget på land gjennom uvær og dårlig sikt. Det fantes den gang heller ikke noe nettverk som tok vare på
familien dersom det verste skulle skje.
Som en hyllest til de som ventet på land har jeg funnet frem en liten historie som jeg synes forteller litt om hvor vanskelig fiskeribefolkningen hadde det på den tiden langs hele vår lange kyst.
Avslutning
Så langt denne lille historia som e nokså nøyaktig 80 år gammel. Nu antar e det e mange i salen som har gjennomskua me.
Historia e bygd på egne minna. Det var e som fylte 6 år den 6 desember i 1936, som fikk det makalaust fine telegrammet, og som lå på stolen å venta på at skjøyta sku kom fram i uværet.
Mora og faren i historia var naturligvis mine foreldra og ho besta var ho farmor Laura.
Storebror var eldste broren min Roy, som i en alder av 16 år fikk sin ilddåp i Vestfjorden.
Men hovedrolla i historia hadde ho "Lyra" , en mektig stor båt på knappe 40 fot med en liten 18 HK "Gideon" i kjølen.
Kåseriet er skrevet for muntlig fremføring og ligger derfor grammatisk langt fra korrekt norsk Språket i kåseriet er en sammenblanding av norsk og lokal dialekt, men jeg håper allikevel at leserne kommer
gjennom det på en brukbar måte.
Oddan, l. april 2017
Sverre Rasch
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
SØRVÅGEN
Kåseri på Sørvågen Bedehus og Fiskarheim l.april 2017.
1 Innledning
Å fortelle om gamle daga på Sørvågen e ei vanskelig oppgave når de fleste som sett i salen
e på samme alder som me og mange har sansynligvis en beire hukommelse enn e har. Men
så e det nu han derre Svenn Asbjørn som har en fabelaktig evne til å overtale folk. Resultatet e nu at e sett
her å må prøve å gjøre det beste ut av det. Oppdraget gikk også ut på å trekke linjan fram
tel dagens situasjon i lokalsamfunnet og e skal jo forsøke å få med litt av dette også.
2 Skole og helsestell
Sørvågen var tidlig ute med det meste. Vi fikk telegrafen i 1906. Ungdomslag,
skytterlag, ungdomshus og skytebane i omtrent samme tidsepoke, slik at det var et rikt
foreningsliv allerede for over hundre år siden.
E kan jo starte med å fortelle litt om skole og helsestell. E begynte på skola i 1938. Vi var over 30
eleva som begynte i l.klasse. E mein vi var 32. Tenk det, 32 førsteklassinga som alle bodde
på strekninga Moskenes - Å. Hell og Refsvik haddde egen skole på Hell .. Vi hadde en
relativt god skolebygning og vi hadde 7 delt skole. I 2. etg regjerte ho Naya, i l.etg lører
Lie.
Begge to var døktige lærera som holdt en streng justis. Vi var nu som unga flest og dreiv
nok på med en del ramp streka ..
E må fortelle en liten episode som skjedde i 6.klasse. På katetret sto det en blyartspisser. I
storfriminuttet var det tomt for eleva og han Lie var ute. Vi var da en liten gjeng som fant
på at vi skulle fylle blyantspisseren med is og snø og så fyrte vi godt i ovnen. Så skjedde det
som måtte skje. Han Lie brukte å stryke handa over katetret og nu ble han plutselig våt på
handa.
Det var nesten umulig å oppdage hvor vannet kom fra og ansiktsfargen ble mørkere og
mørkere. Da han tilslutt løste mysteriet eksploderte han fullstendig, men han fant aldri ut av
hvem syndebukkene var. I ettertid angret e på at e skulle være med på å terge en lærer som
gjorde sitt beste for å hjelpe oss til litt kunnskap.
Ellers var det nok sånn at skola var mest før de som var motivert for lærdom og ganske
flink.
De andre falt dessverre mye utenfor. For min egen del har e bare gode minna fra skola på
Sørvågen.
Sanitetsføreninga var den drivende kraft i helsestellet. Sykestua og ho søster Marie var
selve krumtappen i helestellet. Ho var alltid tilstede natt som dag. E kan ikke tenke me at
ho hadde noe sånt som fritid ..
Ja, og så var det doktoren da som hadde sete i Sund. Han dekket to kommuner med nesten
5000 menneska. Det e nesten utrulig at det gikk an. Kvær onsdag hadde han kontordag på
Sørvågen og da var venteværelse, gangen og gjeme trappa opp tel 2 .. etg.full av folk. Og
doktoren dro aldri før alle hadde vært inne på kontoret. I dag, 4 lega på hal parten av
befolkningen. Og doktoren kom også på sykebesøk, natt som dag i all slags vær. I dag kommer du ikke til
lege etter kl4 og slett ikke i helgene. Sykebesøk er en ukjent ting.
3. De harde 30-åran
30-åran va en frøkte1ig vanskelig tidsperiode med stor fattigdom. E kan prøve å illustrere
det med et lite eksempel.:
Lite vei var det på Sørvågen og den stoppa ved Lie-gården. Det ble satt i gang et prosjekt
som gikk ut på å bygge en smal vei fra Lie-gården opp til bakketoppen ved hjelp av såkalt
nødsarbeid. De som deltok i arbeidet fikk 25 øre pr.time. Basen, han Karolius Edvardsen,
hadde 35 øre. E trur arbeidet pågikk et par hausta, For å få grusa ei stripa midt etter veien,
satte han far en dory opp i Sørvågvannet, fylte den med tomme linstampa, rodde opp til
stormyra og så fylte de stampan opp med røgrus . Nede ved veien sto hesten til han Josef i
Flathaugen med vogn som de satte stampan oppi og så ble grusen kjørt ut til veien. Kofør e
huska dette så godt: E fikk sett i skotten på doryen og i hestvogna, en kjempeopplevelse for
en 5-6 åring.
I 1936 ble behovsprøvd alderstrygd innført. Bestemora mi fikk innvilget 40 krona pr
år.Men så var de en liten hake ved det. Om våren kom han Hartvik i Besselvåg hamlandes
over vågen(han rodde aldri) for å hente skatten. Den var på 5, altså 2 krona. Nu var det jo
sånn at ho bestemor hadde svidd av trygda si for lengst i kamferdrops og kongo te, så det
var nok han far som måtte dekke skattekravet På denne tia var det direkte nød hos enkelte
utsatte familia. Fattigkassen hadde lite midla og det var dessutenei stor skam å benytte seg
av den.
I 36 var det så ille at flere tusen feskera ble heimsendt på statens bekostning. Det kunne
være at fesket slo feil p.g.a. dårlig vær og at fesken ikke kom inn til Lofoten. Men mest
skyldtes det nok at feskeran va fullstendig i "lomma" på kjøperan. De fikk så lite for fesken
at de vart skyldig på kosten. Som en direkte følge av elendigheta fikk vi i 1938 Råfiskloven
som sikra feskeran en fornuftig minstepris. V år sambygding, Sigurd Hamran, var en av
pioneran som fikk loven vedtatt mot stor motstand fra kjøperan. Nu står denne loven og
andre fiskerilova i fare for å bli fjerna. Lykkes disse kreftan trur e det på nytt blir vanskelig å
være feskar.
Ungan måtte tidlig hjelpes til i familien. Knytting av sperrgam, knopping av forsyn og
binding av kavelhu var arbeid som vi kunne utføre. Sånt arbeid kunne utføres i
kjøkkenet,så sparte man oppvarming av bua.
Men når telner skulde skytes på garnstrengan så måtte de ned i storbua. E ble satt i koya
og min oppgave var å legge tråd i garnnålan. Det gikk unna på garnnålan når 5-6 mann satt
og skaut telner på gamstrengan. Glunten i koya ble ofte glemt når det blei fortalt historia
som ikke var ment for bameøra som sto på stelk inntil far min gjorde et tegn mot koya og
sa at nu måtte de skjerp se.
4 Krigstia
Som unga forsto vi sikkert lite av krigens alvor. Det fantes heller ingen informasjon og de
voksne snakka lite om det. Men krigen kom bokstavelig talt inn til studøra hos oss under
raidet fra England i jula 1941 og den hendinga huska e godt. E huska spesielt barkassan som
kom inn vågen med Øksnevad på høyttaler som fortalte at nå var vi frigjort fra
okkupasjonen.
E huska spesielt en barkasse som satte en tropp på land på kaia hos oss og soldatan som
sprang forbi huset før de forsvant over hauen til Sørvågen. Men aller mest huska e kaoset på
Sørvågkaia da masse folk valgte å rømme til England da de dro 4. eller 5.juledag etter å ha
sprengt telegrafmasta og tatt med seg noen tyskera som var stasjonert på fyret. E glem heller
ikke nedbrenninga av husan til de som hadde flykta da tyskeran kom telbake. Spesielt huska
e brenninga av huset til Aksel Olsen. Da sto vi ungan på storhaugen å så på at tyskeran kasta
inn branngranater gjennom vinduan til huset sto i full fyr. E syns det va fælt å sjå på. Trist
var
det også å komme på skola etter nyttar til mange tomme pulta.
Nu må dokker ikke sett med inntrykket av at alt var bære trist under krigen. Livet gikk sin
gang med vekselvis skolegang og linegning i bua. Dessuten fant vi jo på en masse moro
sjøl.
E må førtell om episode som foregikk i huset vi nu e samla i. Under krigsåran så hadde vi
en gutteklubb som dreiv med mange aktiviteta
I 13-14 års alderen så vi atjentan var flink til å danse. Det hadde vi lyst til å lære. Men vi
måtte ha en plass å være. Vi oppdaga at loftan på bedehuset var ledig og så bar det til han
Hartvik i Besselvågen for å prøve å få lånt romman for en kveld. Utrolig nok så fikk vi
det,.
men vi nevnte selvfølgelig ikke dans med et ord. En skaffet frem en grammofon og sjøl "tyvlånte"
e noen 78-plater fra bror min. Så ba vi inn
tre-fire jenter og når de hørte om dans så kom de jo størtanes. Ikke ante de at det var
danseopplæring som skulle foregå.
Danseopplæringa starta opp med han Reidar Andresen og han Jens Book Jensen men å påstå
at opplæringa var vellykket e vel å strekke det litt langt. Men da Gerd og Otto ble lagt på
"tallerkenen" hadde jentan fått nok. De forlot dansegallaen.
I ettertid har e tenkt på at det neppe var musikken som fikkjentan til å stikke av. Vi såjo ikke
akkurat ut som noen danseløva der vi vi svinsa rundt i knenikkersa og utslitte beksømsko.
En annen "sport" som vi dreiv med på den tida var å lure oss inn på voksenkino. Det var
gammelonkel min, han Kristian Rask, som var billettør og han var en streng herremann som
det ikke var lett å komme forbi. Under krigen var det rasjonering på omtrent alt og tobakk
var selvfølgelig strengt rasjonert. Han Kristian var avhengig av skråtobakk og han tygde på
det meste som likna ei skrå. Dette kunne vi utnytte. Det bar igjen av gårde til han Hartvik i
Besselvågen. Vi viste at han hadde rasjoneringskort på tobakk men at han ikke brukte den sjøl. Jeg
husker ikke hvordan, men vi klarte å "klire" til oss ei fin skrå.
Vi stilte oss i kinogangen og ventet til alle var gått inn. Så dro vi fram skråa og han
Kristian blei helt blank i auan og skjønte hintet uten å stille plagsomme spørsmål.
"Sett dokker på bakerste benk så ikke han Fritz Flathaug får sjå dokker før då bli det
et frøktelig spetakkel" (Fritz Flathaug var kinomaskinist.)
5 Næringsliv
I 1947, som e det beste Lofotfisket noensinne, va Lofotkvantumet på ca 220000 tonn rund
vekt. Mot ca 60000 tonn i 2015 På samme tid hadde vi en avansert fabrikk på Moskenes
med over 100 arbeidstakere, hermetikkfabrikk på Å og 24 små og store fiskemottak fra
Hamnøy til Å. Statistikken fortell videre at i 1949 bodde 2102 folk i kommunen. I dag e
folketallet praktisk talt halvert.
Samme år va det i hele kommunen registrert 13 hesta, 387 storfe, 1316 saua, 12 grisa og
958 høns. I dag har vi knapt nok ei høna igjen i kommunen. Med ei sånn utvikliong som
vi har hatt er det ikke det minste rart at kommunen e konkurs.
I 1956 skjedde noe svært viktig på Sørvågen. Vi fikk vannverket. Mange ildsjeler sto bak
dette tiltaket. En av dem var ordfører og stortingsmann Sigurd Hamran. Han va en god
mann å ha på stortinget bl.a.for å få finansiering til Vannverket ..
Her må e ta et lite sidesprang å fortelle om en episode som viser hvilken raus og
fargerik person Sigurd Hamran var.
I slutten av 1950-årene fikk vi etablert en liten hermetikkfabrikk på Oddan. Vinteren 1963
skulle vi bl.a.produsere hermetisk torskerogn. Emballasjen var innkjøpt og finansiert med
lånemidler.I januar fikk jeg innkalling til 3 ukers repetisjonsøvelse i militæret. Jeg skulle
møte i Narvik i februar akkurat i det tidsrom rognen skulle produseres. Jeg ble ganske
fortvilt og i min fortvilelse ringte jeg Sigurd Hamran på stortinget. Jeg forklarte situasjonen
og sa at jeg hadde skrevet en søknad til bataljonsjefen og ba ham om å bekrefte at det jeg
hadde sagt i søknaden var korrekt og at han anbefalte søknaden om fritak til frammøte. Jeg
sa også at jeg
hadde lagt ved frankert konvolutt og at det bare var å putte søknaden i konvolutten å legge
den i postkassen.
Det gikk knappe to uker så fikk jeg brev fra obersten i Narvik om at jeg var fritatt for
fremmøte og at jeg tillegg var strøket i de militære ruller for all fremtid. Tilslutt fikk
jeg gjennom noen harmdirrende setninger beskjed om at jeg hadde oppført meg
tarvelig som hadde gått direkte til forsvarsministeren for å bli fritatt for militærtjeneste.
Om sommeren møtte e Hamran på Sørvågkaia. Han sto under utbygget å diskuterte med
feskeran. "Hei Sverre" ropte han. "Korsen gikk det, fikk du fritt fra militæret?" "Jada, det
fikk e og tusen takk ska du ha førr jobben" svarte e. "Ja du skjønna, e tok heile skiten og
gikk opp til han sjøl med det.
Han sjøl var forsvarsminister Gudmund Harlem, far til en kjent dame med navn Gro
Harlem Bruntland.
Opp gjennom 60 og 70 åran ble det gjort et stort arbeid for å få mere av fisken foredla
på anleggan i kommunen noe vi i noen grad lykkes med. Det ble skapt mange hel
årlige arbeidsplasser noe som e helt nødvendig for at et lokalsamfunn skal fungere.
Vårt største fortrinn var at vi hadde fisk av god kvalitet.
I dag går vi motsatt vei. Fisken pumpes opp fra store fartøy tillandanlegg som har trailere på
rekke og rad som lastes med ubearbeidet fisk, Filetmaskinene er borte. Flekkemaskinene
selges og kvaliteten går bare en vei; nedover. I følge kjøper i Madrid va 15 av norsk fisk av
god kvalitet.. 30 kunne til nød brukes. Resten av fisken var under en hver kritikk.
Opplysningene hentet fra Dagsrevyen. Det er nå nesten bare fisk til henging som blir
produsert i vårt distrikt i en 5-6 uker på vinteren.
For å sette det litt på spissen så er vi snart tilbake på kong Øystens tid.
Man må nesten lure på om vi er rammet aven katastrofe. Svaret på det er nei. Havet er fullt
av fisk men de unge blir utestengt fra fiskeryrket. Med minimal rekrutering blir det bare
noen få store trålerfartøy igjen som får eksklusiv rett til fiskebestandene.
På denne måten vil de små stedene langs kysten bli avfolket. Se bare på Å, Tind og Bogen
så skjønn dokker ka e mein.
Heile denne negative utvikla skyldes en spillvill fiskeripolitikk satt i sene av topppolitikere
i regjeringskvartalet gjennom mange år.
Nu har man også satt i gang tråling etter rauåta rett utaførr studøra våres og når man i
tillegg skal begynn å bore etter olje på verdens største gytefelt for torsk, hyse, sei og sild
helt opp i fjæresteinan på Røst, så har man gjort et kjempearbeid for å avfolke de små og
livskraftige fiskeværan som e selve grunnpilaren i den nord-norske bosettinga.
Ett av de største fortrlnnan bygda våres har e naturen rundt oss. Helt fra e va guttonge har e
elska å ta bambusstanga på nakken å vandre opp i vannan på jakt etter ørretten. Det va aldri
så nøye med størrelsen på fangsten, men tenk på den roen og gleda det e å bære legg se ned
å spise blåbær direkte fra løngen å holde et lite øye med korka som lå å duppa på vannflata. Det einaste
du hørte va stillhet og kanskje et lite sus fra elvan omkring de. E håpa selvfølgelig på at
også kommende generasjona skal få nyte godt av den samme naturen, men det ser ikke så
lovandes ut. Sterke krefta har lagt skumle planer om å legge de siste elvene vi har i rør for å
produsere strøm vi ikke har bruk for. E håpa sterkt at ungdommen ser galskapen og sett en
stopp for ei slik utvikling. slik at bygda også i framtia kan bli ei trivelig bygd å bo i.
Å være fisker er, og har alltid vært, et farlig yrke. Det er bare noen dager siden tre menn
ble berget i siste liten fra et forlis i Moskenesstraumen. Heldigvis har vi i dag et flott
redningskorps som gjør en fantastisk innsats for å berge sjøfolk i havsnød.
For 80-90 år siden var situasjonen en helt annen. Båtene var gjeme skrøpelige med små og
veike motorer. Det fantes knapt et livbelte om bord i fiskebåtene. Det var slett ikke uvanlig
at familieforsørger og en eller to av de eldste sønnene var på samme båt.
Hjemme satt kona med mange unger og ventet i spenning på at båt og mannskap skulle
komme velberget på land gjennom uvær og dårlig sikt. Det fantes den gang heller ikke
noe nettverk som tok vare på familien dersom det verste skulle skje.
Som en hyllest til de som ventet på land har jeg funnet frem en liten historie som jeg
synes forteller litt om hvor vanskelig fiskeribefolkningen hadde det på den tiden langs
hele vår lange kyst.
Avslutning
Så langt denne lille historia som e nokså nøyaktig 80 år gammel. Nu antar e det e mange
i salen som har gjennomskua me.
Historia e bygd på egne minna. Det var e som fylte 6 år den 6 desember i 1936, som fikk
det makalaust fine telegrammet, og som lå på stolen å venta på at skjøyta sku kom fram i
uværet.
Mora og faren i historia var naturligvis mine foreldra og ho besta var ho farmor Laura.
Storebror var eldste broren min Roy, som i en alder av 16 år fikk sin ilddåp i
Vestfjorden.
Men hovedrolla i historia hadde ho "Lyra" , en mektig stor båt på knappe 40 fot med en
liten 18 HK "Gideon" i kjølen.
Kåseriet er skrevet for muntlig fremføring og ligger derfor grammatisk langt fra korrekt
norsk Språket i kåseriet er en sammenblanding av norsk og lokal dialekt, men jeg håper
allikevel at leserne kommer gjennom det på en brukbar måte.
Oddan, l. april 2017
Sverre Rasch
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Helle på Lofotodden
Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland.
Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av Lofotodden,den sørvestlige
enden av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida
(yttersida) av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små
bygder og gårder i bukter og viker på den siden av øya. I motsetning til
fiskeværene på innersida av øya ( mot Vestfjorden), var folket på
yttersida selveiere og ikke prisgitt noen væreiere. Helle var den sørligste
av disse bygdene og hadde i år 1900 hele 46 innbyggere. Væreier
Ellingsen på Å startet fiskemottak på Helle 1902, og i 1908 fikk stedet
skole. 15. juli 1920 ble det opprettet brevhus på Helle, med ukentlig
postrute til Sørvågen; fra 12. desember 1933 var poststednavnet
Hellodden.
Poststedet ble nedlagt 1. desember 1950. På grunn av dårlige
havneforhold på yttersida, rodde mennene fra dette området fiske fra fiskeværene på innersida. Fiskerne fra Helle fisket fram til 1917 fra
Ånstad, og deretter fra Å. Fra 1926 ble det imidlertid drevet vinterfiske (lofotfiske) fra Helle.
I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på Helle eller i naboværet Refsvika, men ingen planer om dette ble
realisert. Den vanskelige geografien på Moskenøya, med bratte fjell, gjorde det komplisert å bygge telefonlinjer til bygdene på yttersida. I 1928
fikk Helle radiotelefonforbindelse med Sørvågen radio, og det ble bygd ei vanlig telefonlinje videre fra Helle Refsvika litt lengre nord.
Forbindelsen mellom Helle og Sørvågen var den første i landet med dupleks radiotelefoni, der man kunne sende i begge retninger på samme
linje.
Men radiotelefonutstyret ble inndratt under 2.verdenskrig, og etter krigen var forbindelsen dårlig.
På slutten av1940-tallet fikk Helle og Refsvika strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast
elektrisitetsforsyning til disse bygdene.
I 1946 hadde Helle 58 innbyggere, men samme år begynte den endelige fraflyttingen fra fiskeværet. I oktober 1949 ble det sendt en felles
søknad fra Helle og Refsvika til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte
den videre til Fiskeridepartementet. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og Stortinget behandlet dermed
spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad og og Hermannsdalen i Lofoten, Øyfjordvær i Troms og Syltefjord i Finnmark.
Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflytting Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76000kroner,som ble fordelt som lån til 15 søkere.
De siste fire familiene med tilsammen 24 personer dro fra Helle i1950 . Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Helle og Refsvika flyttet
11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra Helle og de andre stedene på yttersida ble hus og naust revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk
så slo seg ned og dermed sto bare hustufter og båtstøer igjen.
Stortingsrepresentant Sigurd Lund Hamran (1902-1977) var født og oppvokst på Helle
Kilde: Wikipenda.
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Helle på Lofotodden
Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i
Nordland. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av
Lofotodden,den sørvestlige enden av Moskenesøya. I dag er
det ingen bosatte på vestsida (yttersida) av Moskenesøya, men
fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter
og viker på den siden av øya. I motsetning til fiskeværene på
innersida av øya ( mot Vestfjorden), var folket på yttersida
selveiere og ikke prisgitt noen væreiere. Helle var den sørligste
av disse bygdene og hadde i år 1900 hele 46 innbyggere.
Væreier Ellingsen på Å startet fiskemottak på Helle 1902, og i
1908 fikk stedet skole. 15. juli 1920 ble det opprettet brevhus
på Helle, med ukentlig postrute til Sørvågen; fra 12. desember
1933 var poststednavnet Hellodden.
Poststedet ble nedlagt 1. desember 1950. På grunn av dårlige
havneforhold på yttersida, rodde mennene fra dette området
fiske fra fiskeværene på innersida. Fiskerne fra Helle fisket fram
til 1917 fra Ånstad, og deretter fra Å. Fra 1926 ble det imidlertid
drevet vinterfiske (lofotfiske) fra Helle.
I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd
bedre havn på Helle eller i naboværet Refsvika, men ingen
planer om dette ble realisert. Den vanskelige geografien på
Moskenøya, med bratte fjell, gjorde det komplisert å bygge
telefonlinjer til bygdene på yttersida. I 1928 fikk Helle
radiotelefonforbindelse med Sørvågen radio, og det ble bygd ei
vanlig telefonlinje videre fra Helle Refsvika litt lengre nord.
Forbindelsen mellom Helle og Sørvågen var den første i landet
med dupleks radiotelefoni, der man kunne sende i begge
retninger på samme linje.
Men radiotelefonutstyret ble inndratt under 2.verdenskrig, og
etter krigen var forbindelsen dårlig.
På slutten av1940-tallet fikk Helle og Refsvika strømaggregater
som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast
elektrisitetsforsyning til disse bygdene.
I 1946 hadde Helle 58 innbyggere, men samme år begynte den
endelige fraflyttingen fra fiskeværet. I oktober 1949 ble det
sendt en felles søknad fra Helle og Refsvika til Moskenes
kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste
forståelse for søknaden, men sendte den videre til
Fiskeridepartementet. Departementet valgte å kjøre saken som
en prinsipiell prøvesak, og Stortinget behandlet dermed
spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad
og og Hermannsdalen i Lofoten, Øyfjordvær i Troms og
Syltefjord i Finnmark.
Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflytting Helle og
Refsvika. Den endelige summen ble 76000kroner,som ble
fordelt som lån til 15 søkere.
De siste fire familiene med tilsammen 24 personer dro fra
Helle i1950 . Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra
Helle og Refsvika flyttet 11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra
Helle og de andre stedene på yttersida ble hus og naust revet
og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned og
dermed sto bare hustufter og båtstøer igjen.
Stortingsrepresentant Sigurd Lund Hamran (1902-1977) var
født og oppvokst på Helle
Kilde: Wikipenda.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
HAVET TOK DEM (Festhælen)
Det er februar og året er 1949. Ute har vestavinden dreid til nordvest og
økt til kraftig kuling. Inn fra yttersida av Lofoten kommer den, og på vei
inn Reinefjorden ned fra fjellene oppnår vinden uante krefter som får
bølgene til å gå flerfoldige meter til værs. Hjemme hos Ruth og Johan
Olsen i det lille Våningshuset like ved strandkanten på Festheld ved
Hamnøy, er det god ettermiddagsstemning. Middagsmåltidet er over og
fire av de fem barna fra to til seksten er innomhus. Ruth sjøl har
klesvasken unnagjort - den er kommet på snora. Hun steller på
kjøkkenet. Arbeid i huset må gjøres selv om hun med sine niogtredve år
er gravid i åttende måned. Hun er glad for at de minste ungene er i hus i
uværet. Johan er kjent som en dyktig fisker som har rodd sjyen hele sitt
voksne liv. Han har berget både liv og båt gjennom utallige uværsdager
for å livnære familien. Nå skal han opp på loftet med minstemann som
skal ha seg en ettermiddags blund.
Idet han kommer opp med gutten for å legge han i senga si, ser han ut av loftsvinduet og oppdager til sin store forskrekkelse at kulingen har
revet med seg det stivfrosne dynetrekket som hang på klessnora, og kastet det ut på havet. Hans styrter ned i stua, og de er skjønt enige om
at sengetøyet må reddes - det er jo ikke bare å kjøpe nytt. Sammen farer de ned til sjøen, drar robåten ned til det kovende havet - kommer
seg oppi mellom vindkulene og legger til å ro alt de klarer. Ungene står i vinduet og ser etter foreldrene som de etterhvert bare såvidt skimter
i snyfokket.
Salt, isende sjøvann blir drefset over dem der de ror i lag - de to som alltid jobber så godt sammen. Det neste ungene ser fra vinduet, er
baugen av båten, den klarer ikke presset fra vinden og kantrer. Begge to blir borte i det skummende havet. Naboene kommer ned til
strandkanten - det høres rop om hjelp, først fra begge - etter en stund bare fra henne.
- Vi kommer, vi kommer, roper de fra land, men like etterpå blir det stille, bare vinden og havets bulder høres. På land står fem barn.
Johan blir funnet på bunnen, ikke så langt land, sittende i rostilling. Han hadde fått krampe. Han som i alle år hadde ridd stormen av i båten
sin på det ville havet i Lofoten for å gjøre jobben sin. Ruth blir etter mange timer sokning funnet flytende i det hvite husforkleet som hun
daglig gikk i - hun var jo høygravid. Haldis Karlsen er søster av Ruth. Hun er 74 år bor på Reine i dag som i 1949. Hun forteller: Ruth var en av
mine åtte søsken og vi holdt mye sammen på Rostad der vi vokste opp og senere, da vi begge var gift. Vi rodde ofte på besøk til hverandre da
ungene var små.
Hun glemmer aldri februardagen da denne tragedien utspant seg.
- De var slike varme og gode mennesker, både Ruth og Johan, og hadde det så fint sammen. Jeg kan huske hun flere ganger sa at hun kunne
ikke leve uten han, og ønsket at de kunne få dø samtidig Men lite ante hun nok at det skulle skje på denne forferdelige måten.
Fire av barna ble hos slektninger, mens eldstegutten dro til sjøs etterpå.
Gøril Thrane
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
HAVET TOK DEM (Festhælen)
Det er februar og året er 1949. Ute har vestavinden dreid til
nordvest og økt til kraftig kuling. Inn fra yttersida av Lofoten
kommer den, og på vei inn Reinefjorden ned fra fjellene oppnår
vinden uante krefter som får bølgene til å gå flerfoldige meter til
værs. Hjemme hos Ruth og Johan Olsen i det lille Våningshuset
like ved strandkanten på Festheld ved Hamnøy, er det god
ettermiddagsstemning. Middagsmåltidet er over og fire av de fem
barna fra to til seksten er innomhus. Ruth sjøl har klesvasken
unnagjort - den er kommet på snora. Hun steller på kjøkkenet.
Arbeid i huset må gjøres selv om hun med sine niogtredve år er
gravid i åttende måned. Hun er glad for at de minste ungene er i
hus i uværet. Johan er kjent som en dyktig fisker som har rodd
sjyen hele sitt voksne liv. Han har berget både liv og båt gjennom
utallige uværsdager for å livnære familien. Nå skal han opp på
loftet med minstemann som skal ha seg en ettermiddags blund.
Idet han kommer opp med gutten for å legge han i senga si, ser
han ut av loftsvinduet og oppdager til sin store forskrekkelse at
kulingen har revet med seg det stivfrosne dynetrekket som hang
på klessnora, og kastet det ut på havet. Hans styrter ned i stua, og
de er skjønt enige om at sengetøyet må reddes - det er jo ikke
bare å kjøpe nytt. Sammen farer de ned til sjøen, drar robåten
ned til det kovende havet - kommer seg oppi mellom vindkulene
og legger til å ro alt de klarer. Ungene står i vinduet og ser etter
foreldrene som de etterhvert bare såvidt skimter i snyfokket.
Salt, isende sjøvann blir drefset over dem der de ror i lag - de to
som alltid jobber så godt sammen. Det neste ungene ser fra
vinduet, er baugen av båten, den klarer ikke presset fra vinden og
kantrer. Begge to blir borte i det skummende havet. Naboene
kommer ned til strandkanten - det høres rop om hjelp, først fra
begge - etter en stund bare fra henne.
- Vi kommer, vi kommer, roper de fra land, men like etterpå blir
det stille, bare vinden og havets bulder høres. På land står fem
barn.
Johan blir funnet på bunnen, ikke så langt land, sittende i
rostilling. Han hadde fått krampe. Han som i alle år hadde ridd
stormen av i båten sin på det ville havet i Lofoten for å gjøre
jobben sin. Ruth blir etter mange timer sokning funnet flytende i
det hvite husforkleet som hun daglig gikk i - hun var jo høygravid.
Haldis Karlsen er søster av Ruth. Hun er 74 år bor på Reine i dag
som i 1949. Hun forteller: Ruth var en av mine åtte søsken og vi
holdt mye sammen på Rostad der vi vokste opp og senere, da vi
begge var gift. Vi rodde ofte på besøk til hverandre da ungene var
små.
Hun glemmer aldri februardagen da denne tragedien utspant seg.
- De var slike varme og gode mennesker, både Ruth og Johan, og
hadde det så fint sammen. Jeg kan huske hun flere ganger sa at
hun kunne ikke leve uten han, og ønsket at de kunne få dø
samtidig Men lite ante hun nok at det skulle skje på denne
forferdelige måten.
Fire av barna ble hos slektninger, mens eldstegutten dro til sjøs
etterpå.
Gøril Thrane
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Men på Horseid vaks det villjordbær
Jens A. Gjertsen
Moskenesøya har en fasong og et terreng som mange er blitt både imponert og betatt av. Naturen har, med sine mange innfall, skapt ei øy som er
gjennomskåret på kryss og tvers. Og omtrent midt på øya finner vi Horseid, ei vik som skjærer seg inn fra yttersida mot Kirkefjord. Også her finner vi det
som hører fronten mot Ishavet til: Et hogg inn i landskapet, fylt med ei hvit sandstrand omkranset av lier og stupbratte fjell. Ei lita elv som går i slyng
nedover dalen, og ekko i fjell fra suset av havet.
På austsida av den kilometer lange sandstranden en liten våg som ga mulighet for for landing ved smul sjø. Horseid har forøvrig en særegen biotop. Det
vokser for eksempel verken blåbær eller tyttebærlyng i hele dalen. Først mot skaret til Kirkefjord møter du den slags lyng. Men langt oppe i fjellet , i ei
bestemt li, kunne en i gode varme somre finne litt vill-jordbær. På Horseid har det bodd folk i mange århundre. Redskaper som er funnet og analysert i
vår tid, er i hvert fall tidfestet til år 1.000 e. K. I perioder bodde det flere familier der ute ved havgapet. Under folketellingen i 1875
ble det registrert 23 bofaste personer på Horseid.
På Bergland i Flakstad voks det for lenge siden opp en ungdom som het Anton. Han traff ei ungjente som var i tjeneste på Ramberg. Jenta het Therese og
var fra Horseid. Det oppsto søt musikk mellom disse to, og i 1906 giftet de seg og flyttet til hennes hjemplass...
Dette høres unektelig ut som et eventyr fra gamle dager, og et eventyr var det sikkert for de to------ som i håp og tro på framtida satte bo bak bratte fjell ut
mot storhavet.
Anton Olsen som var hans fulle navn, kjøpte halvparten i ei allerede oppført stuebygning som som var delt på midten. Bygningen hadde også tidligere
tilhørt to familier. I 1907 Fødte Therese det første barnet, en gutt som fikk navnet Thorleif. Han er nå i skrivende stund i sitt åttiåttende år,
er i bra form og har levd sitt vokse liv på Reine. Han husker fortsatt godt det som skjedde der ute på Horseid da han var elleve år. Han kan også fortelle
mangt om et liv og levned i et aldeles lite samfunn som til de grader var dominert av en mektig natur. På Horseid fikk man heller ikke besøk
fra omverdenen hver dag. Nærmeste bosetting var Kirkefjord. Der var det butikk, og fra 1923 kom det også skolestue med tilsatt lærer. Barna fra Horseid
måtte pent møte opp til undervisning når deres tur kom. Det tok en god time å gå stien fra Horseid til Kirkefjord, så helst var det å få bo hos
slektninger eller privatfolk under skoleturene.
Det manglet forsåvidt ikke dramatikk for de som skulle ferdes over skaret. Under krigen lå det tysk vakt der oppe, og Haldis Olsen, en av de yngste som
har bodd på Horseid, forteller at barna opplevde å bli skutt etter når de hadde glemt både pass og passord. En opplevelse som satte spor
etter seg i Horseid ungdommen. Men i Kjerkfjord var de gjev, fortsetter Haldis og minnes hvor godt de ble mottatt av slekt og venner der. Men utenom
skoletiden var det jo bruk for alle hender som kunne hjelpe til i heimen. Og alltid var det noe som skulle vært gjort, enten det var vinter eller sommer. Fjøs
hørte til eiendommen, for skulle man klare seg, så måtte det satses på husdyr. I fjøset til Anton hadde man som regel tre kyr og okse på båsen, samt en
tretten- fjorten sauer. Foret til dyra måtte hentes oppe i bratthamrene og kvar li. Ljåen sang i gresset, og rivene grov fram alle strå. Og mange strå måtte
til, for igjennom en lang vinter tygde så pass mange dyr en stor stakk med tørrhøy. Og den stakken skulle bringes i hus sommerstid.
Den som var født oppi fjellheimen får et spesielt forhold til slike omgivelser. På Horseid stuper fjella ned mot den ca tre kilometer lange dalen. Mot vest
den dominerende Horseidmulen som en bremhest mot storhavet. Og på austsida fjellrekke så vill og forreven at en nesten kan tro at skaperen har vært i
opprør i gjerningsøyeblikket. De sagtakkete toppene går over i hamre og stup som igjen danner skar og kløfter. Barna på Horseid ble tidlig innprentet å ha
respekt for fjellet. Om våren, når frosten slapp taket, kom det ramlende både råtten snø og stein i skjønn forening nedover fjellhamrene. På gården der
Anton bodde med sin familie, mente man seg trygg for ras fra fjellet.
Også der fjøset sto hadde det heller aldri gått steinras eller snøskred --- i hvert fall så langt tilbake som noen kunne huske. Men i fjellet bak husan smalt
det som rifleskudd hver gang stein kom rasende nedover. Det var ingenting ved starten av året 1918 som ga noe varsel om den ulykke som
skulle ramme et lite samfunn så hardt. Anton og kona Therese hadde nå fått seks barn. Minstebarnet som fikk samme navnet som mora, var blitt to år.
Eldstemann,Torleif, var blitt en kraftkar på elleve, og var heime denne februardagen av skolen. Snøen lå i svære fonner overalt, og tungt var det å ta seg
fram. Anton hadde denne spesielle dagen tatt tidlig avgårde til Kirkefjorden på ski. Videre derfra var det å tøye på årene utover en lang fjord til Reine, der
Anton hadde utror under vinterfisket Therese måtte forlate sine seks barn denne morgenen for å gå i fjøset. Nest eldste sønnen, Arne , brukte å få være
med når dyrene skulle stelles. Men denne morgenen mente Therese at det var for mye snø og for tungt for niåringen. Det reddet trolig Arnes liv.
Etter en times tid begynte barna å bli urolige, og eldstemann, Thorleif, skjønte da at det måtte være noe galt fatt når ikke mora kom tilbake fra fjøset. Han
og broren, Arne, spente på seg skiene og ga seg i veg. Det var ikke blitt skikkelig dagslys så tidlig på formiddagen, så guttene måtte helt bort til
fjøset før de kunne se hva som hadde hendt. De enorme hengskavlene oppe i fjellet hadde løsnet og fulgt et gjel i fjellet nedover mot fjøset. Snøraset
hadde så truffet høystålet, mens den parten av fjøset der dyrene sto, var uskadd. Guttene ropte på mora, men fikk ikke svar. Dermed tok de skiene
fatt og kom seg til bake til gården for å hente hjelp. Der fikk de alarmert bestemora og en onkel som tok seg fram til fjøset for å se etter Therese. Og etter
noe leting fant de henne. Hun lå kvalt og livløs i høystålet under 20 centimeter med snø. Therese hadde sannsynligvis stått og tåga høy da raset kom, og
var derfor sjanseløs da stålet ble fylt med snø.
Det ble sent bud til Reine, og Anton tok seg så snart han bare maktet tilbake til Horseid. Der rådde sorgen og fortvilelsen over tapet av hustru og mor. Det
var ingen lett oppgave for en far å bli alene med seks små. Barna måtte jo ha tilsyn, og dyra som sto i en halv fjøs, skulle ha sitt stell. Men igjen var det
folket i Kirkefjord som kom til hjelp. Sammen med de nærmeste på Horseid klarte de å hjelpe Anton gjennom vinteren slik at familien ikke ble splittet. Om
våren kom det tjenestejente til gårds, og livet gikk sin gang . Den første jenta reiste etter et år, og en ny kom fra Salten i følge med en liten gutt. Den dama
hadde etter en tid lyst til å bli den nye kona på gården. Men Anton var blitt interessert i et kjerring—emne, Hanna Steffensen, fra nabobygda. Hun tok seg
av de seks som, var blitt morlause, og fødte selv fem barn. Av dem var det to som døde som små. Hanna og Anton flyttet i 1948 fra Horseid sammen med
tre av de yngste barna. De kjøpte hus og jord på Krystad i Flakstad,og dermed var atter en bastion mot Ishavet oppgitt.
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Men på Horseid vaks det villjordbær
Jens A. Gjertsen
Moskenesøya har en fasong og et terreng som mange er blitt
både imponert og betatt av. Naturen har, med sine mange
innfall, skapt ei øy som er gjennomskåret på kryss og tvers.
Og omtrent midt på øya finner vi Horseid, ei vik som skjærer
seg inn fra yttersida mot Kirkefjord. Også her finner vi det
som hører fronten mot Ishavet til: Et hogg inn i landskapet,
fylt med ei hvit sandstrand omkranset av lier og stupbratte
fjell. Ei lita elv som går i slyng nedover dalen, og ekko i fjell
fra suset av havet.
På austsida av den kilometer lange sandstranden en liten
våg som ga mulighet for for landing ved smul sjø. Horseid
har forøvrig en særegen biotop. Det vokser for eksempel
verken blåbær eller tyttebærlyng i hele dalen. Først mot
skaret til Kirkefjord møter du den slags lyng. Men langt oppe
i fjellet , i ei bestemt li, kunne en i gode varme somre finne
litt vill-jordbær. På Horseid har det bodd folk i mange
århundre. Redskaper som er funnet og analysert i vår tid, er i
hvert fall tidfestet til år 1.000 e. K. I perioder bodde det flere
familier der ute ved havgapet. Under folketellingen i 1875
ble det registrert 23 bofaste personer på Horseid.
På Bergland i Flakstad voks det for lenge siden opp en
ungdom som het Anton. Han traff ei ungjente som var i
tjeneste på Ramberg. Jenta het Therese og var fra Horseid.
Det oppsto søt musikk mellom disse to, og i 1906 giftet de
seg og flyttet til hennes hjemplass...
Dette høres unektelig ut som et eventyr fra gamle dager, og
et eventyr var det sikkert for de to------ som i håp og tro på
framtida satte bo bak bratte fjell ut mot storhavet.
Anton Olsen som var hans fulle navn, kjøpte halvparten i ei
allerede oppført stuebygning som som var delt på midten.
Bygningen hadde også tidligere tilhørt to familier. I 1907
Fødte Therese det første barnet, en gutt som fikk navnet
Thorleif. Han er nå i skrivende stund i sitt åttiåttende år,
er i bra form og har levd sitt vokse liv på Reine. Han husker
fortsatt godt det som skjedde der ute på Horseid da han var
elleve år. Han kan også fortelle mangt om et liv og levned i et
aldeles lite samfunn som til de grader var dominert av en
mektig natur. På Horseid fikk man heller ikke besøk
fra omverdenen hver dag. Nærmeste bosetting var
Kirkefjord. Der var det butikk, og fra 1923 kom det også
skolestue med tilsatt lærer. Barna fra Horseid måtte pent
møte opp til undervisning når deres tur kom. Det tok en god
time å gå stien fra Horseid til Kirkefjord, så helst var det å få
bo hos
slektninger eller privatfolk under skoleturene.
Det manglet forsåvidt ikke dramatikk for de som skulle
ferdes over skaret. Under krigen lå det tysk vakt der oppe,
og Haldis Olsen, en av de yngste som har bodd på Horseid,
forteller at barna opplevde å bli skutt etter når de hadde
glemt både pass og passord. En opplevelse som satte spor
etter seg i Horseid ungdommen. Men i Kjerkfjord var de gjev,
fortsetter Haldis og minnes hvor godt de ble mottatt av slekt
og venner der. Men utenom skoletiden var det jo bruk for
alle hender som kunne hjelpe til i heimen. Og alltid var det
noe som skulle vært gjort, enten det var vinter eller sommer.
Fjøs hørte til eiendommen, for skulle man klare seg, så måtte
det satses på husdyr. I fjøset til Anton hadde man som regel
tre kyr og okse på båsen, samt en tretten- fjorten sauer.
Foret til dyra måtte hentes oppe i bratthamrene og kvar li.
Ljåen sang i gresset, og rivene grov fram alle strå. Og mange
strå måtte til, for igjennom en lang vinter tygde så pass
mange dyr en stor stakk med tørrhøy. Og den stakken skulle
bringes i hus sommerstid.
Den som var født oppi fjellheimen får et spesielt forhold til
slike omgivelser. På Horseid stuper fjella ned mot den ca tre
kilometer lange dalen. Mot vest den dominerende
Horseidmulen som en bremhest mot storhavet. Og på
austsida fjellrekke så vill og forreven at en nesten kan tro at
skaperen har vært i opprør i gjerningsøyeblikket. De
sagtakkete toppene går over i hamre og stup som igjen
danner skar og kløfter. Barna på Horseid ble tidlig innprentet
å ha respekt for fjellet. Om våren, når frosten slapp taket,
kom det ramlende både råtten snø og stein i skjønn forening
nedover fjellhamrene. På gården der Anton bodde med sin
familie, mente man seg trygg for ras fra fjellet.
Også der fjøset sto hadde det heller aldri gått steinras eller
snøskred --- i hvert fall så langt tilbake som noen kunne
huske. Men i fjellet bak husan smalt det som rifleskudd hver
gang stein kom rasende nedover. Det var ingenting ved
starten av året 1918 som ga noe varsel om den ulykke som
skulle ramme et lite samfunn så hardt. Anton og kona
Therese hadde nå fått seks barn. Minstebarnet som fikk
samme navnet som mora, var blitt to år. Eldstemann,Torleif,
var blitt en kraftkar på elleve, og var heime denne
februardagen av skolen. Snøen lå i svære fonner overalt, og
tungt var det å ta seg fram. Anton hadde denne spesielle
dagen tatt tidlig avgårde til Kirkefjorden på ski. Videre derfra
var det å tøye på årene utover en lang fjord til Reine, der
Anton hadde utror under vinterfisket Therese måtte forlate
sine seks barn denne morgenen for å gå i fjøset. Nest eldste
sønnen, Arne , brukte å få være med når dyrene skulle
stelles. Men denne morgenen mente Therese at det var for
mye snø og for tungt for niåringen. Det reddet trolig Arnes
liv.
Etter en times tid begynte barna å bli urolige, og eldstemann,
Thorleif, skjønte da at det måtte være noe galt fatt når ikke
mora kom tilbake fra fjøset. Han og broren, Arne, spente på
seg skiene og ga seg i veg. Det var ikke blitt skikkelig dagslys
så tidlig på formiddagen, så guttene måtte helt bort til
fjøset før de kunne se hva som hadde hendt. De enorme
hengskavlene oppe i fjellet hadde løsnet og fulgt et gjel i
fjellet nedover mot fjøset. Snøraset hadde så truffet
høystålet, mens den parten av fjøset der dyrene sto, var
uskadd. Guttene ropte på mora, men fikk ikke svar. Dermed
tok de skiene
fatt og kom seg til bake til gården for å hente hjelp. Der fikk
de alarmert bestemora og en onkel som tok seg fram til
fjøset for å se etter Therese. Og etter noe leting fant de
henne. Hun lå kvalt og livløs i høystålet under 20 centimeter
med snø. Therese hadde sannsynligvis stått og tåga høy da
raset kom, og var derfor sjanseløs da stålet ble fylt med snø.
Det ble sent bud til Reine, og Anton tok seg så snart han bare
maktet tilbake til Horseid. Der rådde sorgen og fortvilelsen
over tapet av hustru og mor. Det var ingen lett oppgave for
en far å bli alene med seks små. Barna måtte jo ha tilsyn, og
dyra som sto i en halv fjøs, skulle ha sitt stell. Men igjen var
det folket i Kirkefjord som kom til hjelp. Sammen med de
nærmeste på Horseid klarte de å hjelpe Anton gjennom
vinteren slik at familien ikke ble splittet. Om våren kom det
tjenestejente til gårds, og livet gikk sin gang . Den første jenta
reiste etter et år, og en ny kom fra Salten i følge med en liten
gutt. Den dama hadde etter en tid lyst til å bli den nye kona
på gården. Men Anton var blitt interessert i et
kjerring—emne, Hanna Steffensen, fra nabobygda. Hun tok
seg av de seks som, var blitt morlause, og fødte selv fem
barn. Av dem var det to som døde som små. Hanna og
Anton flyttet i 1948 fra Horseid sammen med tre av de
yngste barna. De kjøpte hus og jord på Krystad i Flakstad,og
dermed var atter en bastion mot Ishavet oppgitt.
MOSKENES HISTORIELAG
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Når du går i land på Ånstad er det bare vind og måseskrik igjen å lytte til. Men når du hører dragsuget ramle opp i fjæra, hører det av og til som
mumlende stemmer fra en fjern fortid. Det er sagaen om det som var engang. Mellom Å i Moskenes og Lofotodden, var det engang ei
livskraftig bygd, som for lengst er forlatt og glemt av mange. Men det er rikelig av spor igjen som vitner om at det har vært mange bygninger og stor
aktivitet på stedet.
Ånstad, med sin posisjon mot Vestfjorden, lå strategisk plassert for utror i den tid da man kun hadde båter for årer og seil, og som man kunne dra opp
flofritt, når det krevdes. Det er ikke så mange igjen som har minner fra den tiden det var liv og virke i bygda, men Kari Reielsen f. Husby, forteller det hun
husker fra sine barneår på Ånstad. Kari er født på Å, men ble som naturlig var, med på lasset da familien, utpå 1930 tallet, kjøpte hus i den allerede
fraflyttingstruede bygda. Da hadde allerede besteforeldrene, Martha og Edvardt, hatt mange år sammen der ute, mens det hos enkelte av beboerne var
en gryende tanke om å flytte til lettere livsvilkår. For lettvinte arbeidsforhold kan det ikke sies å ha vært uten strøm og telefon, og ikke minst mangel på
havn for motordrevne skøyter.
Det nærmeste man kunne kalle en havn, var ei smal og grunn «kjeile» dannet av naturen inn i fjæra og som bygdas folk hadde gjort maksimalt ut av.
Lunner øverst i oppsettet, og vertikale glide-stokker lengre ut. Over lang tid var dette åtlegget brukbart for åttringer og fembøringer. Av og til
dreiv det stokker og annet vrakgods av forskjellig slag inn i fjæra. Kari har også et vakt minne om en hendelse som gjorde inntrykk i bygda, da det kom
rekende et lik inn i vågen. Mannen som folket fant var fra Kjerringøya, og var etter som folket på Ånstad fikk vite etter hvert, på tur heim
med kull da det rauk opp med uvær. Liket ble sent innover til Moskenes, og mannen ble begravet der. Etter den hendelsen var ikke Kari noe glad for å
vandre i rakfjæra.
Aanstad, eller Evenstad, som var stedsnavnet langt utpå 1900-tallet, var over lang tid bebodd av driftige folk som utnytta det som naturen ga, vinter og
sommer. En av dem som bidro til stor virksomhet i bygda , var Gjert Gabrielsen f, 1859. Han så muligheten av å etablere et fiskemottak,
samtidig med oppsetting av rorbuer. Han investerte også i båter, flest åttringer, som da ble leid ut til tilreisende fiskere vinterstid. Også fra nabogården,
Tuv, litt lengre ut mot Lofotodden, kom fiskere og leverte sin fangst. Dette gjorde at Ånstad ble regnet for å være et av de betydligste fiskeværene
i Vest-Lofoten, ved århundreskiftet (1890 til 1915). Men denne virksomheten gikk etter hvert tilbake, i og med at båtmotoren ble mer og mer akseptert
blant fiskerne i Lofoten.
Motorskøytene trengte mer sjø under kjølen, og kom seg av den grunn ikke opp der robåtene før hadde landet sin fangst. Dermed ble det som før
brakte arbeid og næring på Aanstad, landet på Å eller på Sørvågen. Tilbakegangen for bygda ble merkbar, folk ble eldre, og barnetallet sank dramatisk.
Vekst og ...
Allerede i 1801 viser folketellingen at det bodde tre familier på det gamle Evenstad. Etter hvert som årene gikk, kom det flere til, og i 1875 var folketallet
steget til førti personer.
Peter Berg står på den tid oppført som selveier, gårdbruker og fisker, og førte etter den tids målestokk « STORT» hus. Han hadde foruten kone og sju
barn, også tre tjenestegutter og to tjenestepiker. I fjøset sto det fem kyr, fire kalver, trettien sauer og seks svin. Videre utover mot århundreskiftet kom
Gjert Gabrielsen og etablerte seg. Dermed ble det enda mer liv og røre i bygda. Han bygde væreierbolig, og butikk. Og siden barnetallet økte, ble det
også bygd skolehus. For barn og foreldre var det uten sammenligning forøvrig, et av de beste tilbud i bygda. Utpå 1900-tallet gikk barnetallet nedover,
og skolehuset ble revet og flyttet til Kirkefjord. Der ble det oppført som privathus. Da motorskøytene kom, ble det satt frem krav om postforbindelse, og
Ole Olsen fra Helle var en av dem som fraktet post og varer til bygdene ut mot Moskenes-straumen. Ikke alltid var været såpass brukbart at det lot seg
gjøre å ro ut for å ta i mot det som kom med postskøyta. Vanskeligst var det når været sto på fra syd og sydvest.
Dyr på båsen, poteter i jorda og fisken i havet. Det var den basis hver familie i bygda baserte sin eksistens på. Området var oppdelt i eiendommer, der
hver og en gjødslet og stelte sin jord. Men også fjellslåtten ble tatt i bruk for å spe på med mat til dyra. Det vanligste var to kyr og noen
sauer til husholdningen, og det kunne være stridt nok å skaffe for, selv om ikke buskapen var større. Det falt nok i kvinnfolkas lodd å bale med det
meste i dagliglivet. Ikke minst på vinteren . Det var å bake hvert brød og strikke hver lest. Og dyra i fjøset skulle stelles. Mannfolka stelte med sitt i bua og
på sjøen, og etter hvert som motorskøytene ble flermannseie var utror og fiske hverdagens syssel. Når så uvær og tungt hav gjorde landingsforhold
umulig, var det bare å ta veien østover til Å eller Sørvågen. Da var det tungt for dem som sto igjen på Ånstad å se båtene forsvinne. Erfaringen til folk i
bygda var jo at ofte kunne det gå mange dager før været bedret seg, og skøytene vendte tilbake. Men regelen var at ett av karfolkene var hjemme til
hjelp om det skulle skje et eller annet. Det hente til og med at flere ble matlaus i uværsperioder. Men da delte de som hadde noe, så langt det rakk.
Under en sånn periode rak det engang i land ei tønne , og til alt hell: tønna var full av spekesild. Den kom godt med når middagsmat skulle serveres.
Ånstad var i sommerbruk hos de mest standhaftige, både sist på 1930- tallet, og og under krigsåra. Da var det å ta kua, sauen og Brenselkomfyren i
skøyta å gi seg i veg. På den måten holt eierne i hevd et kulturlandskap som hadde vært en boplass for så mange. Nå gror det over i de gamle tufter på
Ånstad. Men ennå finnes det minner hos noen av dem som i barneår opplevde somre i solskinn i ei for lengst fraflytta bygd.
Bygda som forsvant
Jens A. Gjertsen
Foto: (c) Robert Walker
© 2016. Webdesign: DataDesign Robert Walker, 8392 Sørvågen
MOSKENES HISTORIELAG, Stiftet 1981, gjenopprettet 2016
Når du går i land på Ånstad er det bare vind og måseskrik igjen
å lytte til. Men når du hører dragsuget ramle opp i fjæra, hører
det av og til som mumlende stemmer fra en fjern fortid. Det er
sagaen om det som var engang. Mellom Å i Moskenes og
Lofotodden, var det engang ei
livskraftig bygd, som for lengst er forlatt og glemt av mange.
Men det er rikelig av spor igjen som vitner om at det har vært
mange bygninger og stor aktivitet på stedet.
Ånstad, med sin posisjon mot Vestfjorden, lå strategisk plassert
for utror i den tid da man kun hadde båter for årer og seil, og
som man kunne dra opp flofritt, når det krevdes. Det er ikke så
mange igjen som har minner fra den tiden det var liv og virke i
bygda, men Kari Reielsen f. Husby, forteller det hun husker fra
sine barneår på Ånstad. Kari er født på Å, men ble som naturlig
var, med på lasset da familien, utpå 1930 tallet, kjøpte hus i
den allerede fraflyttingstruede bygda. Da hadde allerede
besteforeldrene, Martha og Edvardt, hatt mange år sammen
der ute, mens det hos enkelte av beboerne var en gryende
tanke om å flytte til lettere livsvilkår. For lettvinte
arbeidsforhold kan det ikke sies å ha vært uten strøm og
telefon, og ikke minst mangel på havn for motordrevne
skøyter.
Det nærmeste man kunne kalle en havn, var ei smal og grunn
«kjeile» dannet av naturen inn i fjæra og som bygdas folk
hadde gjort maksimalt ut av. Lunner øverst i oppsettet, og
vertikale glide-stokker lengre ut. Over lang tid var dette
åtlegget brukbart for åttringer og fembøringer. Av og til
dreiv det stokker og annet vrakgods av forskjellig slag inn i
fjæra. Kari har også et vakt minne om en hendelse som gjorde
inntrykk i bygda, da det kom rekende et lik inn i vågen. Mannen
som folket fant var fra Kjerringøya, og var etter som folket på
Ånstad fikk vite etter hvert, på tur heim
med kull da det rauk opp med uvær. Liket ble sent innover til
Moskenes, og mannen ble begravet der. Etter den hendelsen
var ikke Kari noe glad for å vandre i rakfjæra.
Aanstad, eller Evenstad, som var stedsnavnet langt utpå 1900-
tallet, var over lang tid bebodd av driftige folk som utnytta det
som naturen ga, vinter og sommer. En av dem som bidro til
stor virksomhet i bygda , var Gjert Gabrielsen f, 1859. Han så
muligheten av å etablere et fiskemottak,
samtidig med oppsetting av rorbuer. Han investerte også i
båter, flest åttringer, som da ble leid ut til tilreisende fiskere
vinterstid. Også fra nabogården, Tuv, litt lengre ut mot
Lofotodden, kom fiskere og leverte sin fangst. Dette gjorde at
Ånstad ble regnet for å være et av de betydligste fiskeværene
i Vest-Lofoten, ved århundreskiftet (1890 til 1915). Men denne
virksomheten gikk etter hvert tilbake, i og med at båtmotoren
ble mer og mer akseptert blant fiskerne i Lofoten.
Motorskøytene trengte mer sjø under kjølen, og kom seg av
den grunn ikke opp der robåtene før hadde landet sin fangst.
Dermed ble det som før brakte arbeid og næring på Aanstad,
landet på Å eller på Sørvågen. Tilbakegangen for bygda ble
merkbar, folk ble eldre, og barnetallet sank dramatisk.
Vekst og ...
Allerede i 1801 viser folketellingen at det bodde tre familier på
det gamle Evenstad. Etter hvert som årene gikk, kom det flere
til, og i 1875 var folketallet steget til førti personer.
Peter Berg står på den tid oppført som selveier, gårdbruker og
fisker, og førte etter den tids målestokk « STORT» hus. Han
hadde foruten kone og sju barn, også tre tjenestegutter og to
tjenestepiker. I fjøset sto det fem kyr, fire kalver, trettien sauer
og seks svin. Videre utover mot århundreskiftet kom Gjert
Gabrielsen og etablerte seg. Dermed ble det enda mer liv og
røre i bygda. Han bygde væreierbolig, og butikk. Og siden
barnetallet økte, ble det også bygd skolehus. For barn og
foreldre var det uten sammenligning forøvrig, et av de beste
tilbud i bygda. Utpå 1900-tallet gikk barnetallet nedover, og
skolehuset ble revet og flyttet til Kirkefjord. Der ble det oppført
som privathus. Da motorskøytene kom, ble det satt frem krav
om postforbindelse, og Ole Olsen fra Helle var en av dem som
fraktet post og varer til bygdene ut mot Moskenes-straumen.
Ikke alltid var været såpass brukbart at det lot seg gjøre å ro ut
for å ta i mot det som kom med postskøyta. Vanskeligst var det
når været sto på fra syd og sydvest.
Dyr på båsen, poteter i jorda og fisken i havet. Det var den
basis hver familie i bygda baserte sin eksistens på. Området
var oppdelt i eiendommer, der hver og en gjødslet og stelte sin
jord. Men også fjellslåtten ble tatt i bruk for å spe på med mat
til dyra. Det vanligste var to kyr og noen
sauer til husholdningen, og det kunne være stridt nok å skaffe
for, selv om ikke buskapen var større. Det falt nok i kvinnfolkas
lodd å bale med det meste i dagliglivet. Ikke minst på vinteren .
Det var å bake hvert brød og strikke hver lest. Og dyra i fjøset
skulle stelles. Mannfolka stelte med sitt i bua og på sjøen, og
etter hvert som motorskøytene ble flermannseie var utror og
fiske hverdagens syssel. Når så uvær og tungt hav gjorde
landingsforhold umulig, var det bare å ta veien østover til Å
eller Sørvågen. Da var det tungt for dem som sto igjen på
Ånstad å se båtene forsvinne. Erfaringen til folk i bygda var jo
at ofte kunne det gå mange dager før været bedret seg, og
skøytene vendte tilbake. Men regelen var at ett av karfolkene
var hjemme til hjelp om det skulle skje et eller annet. Det hente
til og med at flere ble matlaus i uværsperioder. Men da delte
de som hadde noe, så langt det rakk. Under en sånn periode
rak det engang i land ei tønne , og til alt hell: tønna var full av
spekesild. Den kom godt med når middagsmat skulle serveres.
Ånstad var i sommerbruk hos de mest standhaftige, både sist
på 1930- tallet, og og under krigsåra. Da var det å ta kua, sauen
og Brenselkomfyren i skøyta å gi seg i veg. På den måten holt
eierne i hevd et kulturlandskap som hadde vært en boplass for
så mange. Nå gror det over i de gamle tufter på Ånstad. Men
ennå finnes det minner hos noen av dem som i barneår
opplevde somre i solskinn i ei for lengst fraflytta bygd.
Bygda som forsvant
Jens A. Gjertsen